Økonomi på en annen måte. Makt og penger fra europeisk føydalisme til globalisert kapitalisme

Denne boken henvender seg til alle samfunnsengasjerte som ønsker å forstå litt mer av kapitalismen i dens mange skikkelser. Hva er det historisk særegne ved denne økonomiske samfunnsformen? Hvilke krefter og konflikter driver kapitalismens endringsprosesser? Hvilken rolle spiller markedet under kapitalismen sammenlignet med i førkapitalistiske økonomier? Hvorfor fortsetter inntektsgapet mellom de rikeste og de fattigste landene å øke? Hva er årsakene til stadig tilbakevendende finanskriser og massearbeidsløshet? Er ”velferdskapitalismen” med sterk statlig regulering den ”normale” formen for kapitalisme, eller snarere et unntak? Hvilke drivkrefter fører til økonomisk globalisering? Er frihandel til fordel for alle? Denne boken forsøker å kaste lys over disse og andre spørsmål.

”Rune Skarstein er ingen vanlig økonom. Som sivilingeniørstudent innen bygningsfag opplevde han forhistorien til studentopprøret i 1968 under et stipendopphold i Tyskland. Denne inspirasjonen har gjort ham til en av Norges fremste forskere i politisk økonomi. Fordi han har insistert på å være en hel samfunnsforsker, har han vært et konstant uroelement i de norske samfunnsøkonomenes rekker. Han har trukket på økonomisk historie, på vitenskapsfilosofi, på institusjonalistisk statsvitenskap, og på kjetterske økonomer som Marx, Kalecki og Keynes. Han har framfor alt vist en usvikelig interesse for å ta opp samtidens store problemer. Sentralt i denne samlingen står hans serie av artikler om verdensøkonomien fra 1945, videreført i analyser av u-landenes problemer i forhold til et finans- og handelssystem dominert av de kapitalistiske stormaktene. Men det er også funnet plass til utredninger om kapitalismens framvekst i det føydale Europa, drøfting av skattepolitiske problemstillinger i forhold til norsk økonomisk politikk, og en spesialstudie av Argentinas overraskende og dramatiske utvikling gjennom økonomisk krise til brudd med IMF. Han konkluderer med et politisk budskap for radikal samfunnsendring.”

Lars Mjøset, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Rune Skarstein er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved NTNU. Tidligere bokutgivelser: \"Sosialøkonomiens elendighet\" (1976); sammen med Samuel M. Wangwe: \"Industrial development in Tanzania – Some critical issues\" (1986); sammen med Kjell J. Havnevik ofl.: \"Tanzania Country Study and Norwegian Aid Review\" (1988); sammen med Amit Bhaduri: \"Economic Development and Agricultural Productivity\" (1997); \"Development Theory – A guide to some unfashionable perspectives\" (1999).

1. FRA FØYDALISME TIL KAPITALISME 
1.1. ”i begynnelsen var det markeder” 
1.2. Den føydale produksjonsmåten 
1.3. Den føydale økonomiens dynamikk: teknologisk stagnasjon og kolonisering 
1.4. Befolkningsutviklingen 
1.5. Byenes og handelens rolle 
1.6. Kontinentet: fra livegenskap til absolutistisk stat 
1.7. England: fra livegenskap til agrarkapitalisme 
1.8. Den kapitalistiske produksjonsmåtens gjennombrudd

2. Å FORSTÅ KAPITALISMEN 
2.1. Kapitalismens treenighet 
2.2. Varens formbestemmelse 
2.3. Fra vare til penger 
2.4. Fra penger til kapital
2.5. Arbeidskraftens reproduksjon 
2.6. Kapitalens kretsløp 
2.7. Kapitalistisk konkurranse og fordeling av merverdimassen
2.8. Kapitalistisk konkurranse og produktivkraftutvikling 
2.9. Mer om det vaklende kapitalbegrepet i rådende økonomisk teori

3. STRUKTURFORANDRINGER I VERDENSØKONOMIEN 1945–1980 
3.1. Norge i den kapitalistiske verdensøkonomien 
3.2. Noen årsaker til den langvarige ekspansjonsfasen etter 1945 
3.3. USAs produktivitetsforsprang etter 1945 
3.4. Akkumulasjon, integrasjon, ujevn utvikling 
3.5. Produktdifferensiering, internasjonal spesialisering og bransjeintern handel 
3.6. Multinasjonale selskaper og ”internasjonal produksjon” 
3.7. Internasjonale underleveranser og firmaintern handel 3.8. ”Dollarkrisene” 
3.9. Eurodollarmarkedet 
3.10. Forandringer i mønsteret av utenlandsinvesteringer etter 1970 
3.11. Utflytting av industrier til lavtlønnsland 
3.12. Sluttord

4. DET INTERNASJONALE FINANSSYSTEMET OG U-LANDENES GJELDSKRISE
4.1. Et skifte i imperialismens karakter 
4.2. Forandringer i det internasjonale banksystemet etter 1960 
4.3. Interbankmarkedet og andre ”innovasjoner” 
4.4. Ytre årsaker til veksten i u-landenes utenlandsgjeld fra 1976 til 1982 
4.5. Representerte kredittboomen en ”resirkulering” av oljedollar? 
4.6. Indre årsaker til veksten i u-landenes utenlandsgjeld i perioden 1976–1982 
4.7. Ytre årsaker til u-landenes gjeldskrise siden 1982 
4.8. Indre årsaker til u-landenes gjeldskrise siden 1982 
4.9. Kriseadministrasjon og IMFs rolle 
4.10. Hvor mye mislighold av lån kan det internasjonale finanssystemet tåle?

5. GLOBALISERINGENS POLITISKE ØKONOMI 
5.1. Politisk makt og økonomisk globalisering 
5.2. Et historisk tilbakeblikk 
5.3. Stagnasjon, nyliberalisme og verdensmarkedsintegrasjon etter 1970 
5.4. OECDs hemmelige MAI 
5.5. De transnasjonale selskapenes rolle 
5.6. Finanskapitalens dominans 
5.7. Finanskapitalens oppfinnsomhet – derivater 
5.8. Et ustabilt system 
5.9. Finanskapitalen som premissleverandør 
5.10. Når økt arbeidsløshet gir stigende aksjekurser 
5.11. Den amerikanske drømmens elendighet: USAs arbeidende fattige 
5.12. En konsekvens av globaliseringen: Vest-Europas massearbeidsløshet 
5.13. I Carl I. Hagens omvendte verden 
5.14. Skatteunndragelse og skattekonkurranse 
5.15. En trussel mot velferdsstat og demokrati 
5.16. Og hva kan gjøres?

6. SKATTEPOLITIKK – MAKT ELLER RETTFERDIGHET?
6.1. Kapitalismen produserer ulikhet 
6.2. Økonomene og velferdsstaten 
6.3. Modellene for ”optimal beskatning” 
6.4. Noen trekk ved den norske velferdsstaten 
6.5. Økonomenes argumenter mot stor offentlig sektor 
6.6. ”Kostnadssyken” innen personlig tjenesteyting 
6.7. Hva sier empirien om skatter, BNP og økonomisk vekst? 
6.8. Kan ”for høye” skatter føre til lavere skatteinntekter? 
6.9. Økonomisk globalisering og skattepolitikk 
6.10. Skattelette på norsk 1992–2005
6.11. Den rødgrønne regjeringens skattepolitikk
6.12. Noen forslag til en rødgrønn skattepolitikk


7. FRIHANDEL OG ØKONOMISK UNDERUTVIKLING
7.1. Den offisielle retorikken 
7.2. Teorien om komparative kostnader 
7.3. Spørsmålet om tilpasningsmekanismen 
7.4. Virkningene av frihandel på teknisk framskritt og produktivitetsvekst 
7.5. Internasjonal etterspørsel, handel og vekst 
7.6. Digresjon om ”råvareforbannelsen” 
7.7. Historisk erfaring: England, USA, Tyskland, Japan 
7.8. U-landene og frihandel med jordbruksvarer 
7.9. Sluttmerknad

8. PENGENE OG LIVET! OM PENGEFONDETS KONDISJONALITET
8.1. Bretton Woods-systemets sammenbrudd og Fondets skyggetilværelse 1971–1982 
8.2. Den internasjonale gjeldskrisen – Fondet ut av dvalen 
8.3. Fondets kondisjonalitet 
8.4. Kondisjonaliteten og IMF-avtalen 
8.5. ”Virker” IMFs kondisjonalitet? 
8.6. Kondisjonalitetens profitører og tapere 
8.7. Pengefondets kapitalistiske, monetaristiske og udemokratiske orientering 
8.8. Verdensbankens strukturtilpasningslån – et haleheng til Fondet 
8.9. Kapitalistiske alternativer

9. INGEN TÅRER FOR ARGENTINA
9.1. ”Den argentinske gåten”
9.2. Eiendomsforhold, klassedannelse og utvikling i jordbruket
9.3. En uferdig industrialisering gjennom importsubstitusjon
9.4. Politiske og økonomiske sykluser
9.5. Forsert nyliberalisme og konvertibilitetsregime etter 1989
9.6. Stormskyer i horisonten, men IMF sikrer stø kurs mot katastrofen
9.7. Sammenbruddet og IMFs retrett
9.8. De sosiale bevegelsene
9.9. Det raske økonomiske oppsvinget etter 2002
9.10. IMF ut av Argentina – og ut av Brasil

10. ET UTSNITT AV MOTSTANDENS KOORDINATER
10.1. Kapitalismen i vedvarende endring
10.2. Nye former for finanskapital: kredittderivater, ”hedgefond” og ”private equity”
10.3. Større inntektsforskjeller og mer fattigdom
10.4. Ubalanse, rivalisering og nye maktforhold i verdensøkonomien
10.5. Den kinesiske kapitalismens frammarsj
10.6. Kapitalismens skjebnesvangre fossilisme 
10.7. En annen verden er nødvendig

TABELLOVERSIKT

FIGUROVERSIKT

Utgitt i mai 2008