Utdanningssosiologi

ISBN: 978-82-7935-348-5

Rekrutteringen til videregående og høyere utdanning har økt svært mye fra 1970- og 80-tallet i Norge. Har dette hatt betydning for hvem som rekrutteres? For hvem som tar hvilke utdanninger eller hvem som får de beste karakterene?
Veiledende pris med mva
Salgspris med rabatt
Pris: kr. 345
Rabatt
Forfatter: Kåre Heggen, Jon Lauglo, Håvard Helland

Rekrutteringen til videregående og høyere utdanning har økt svært mye fra 1970- og 80-tallet i Norge. Har dette hatt betydning for hvem som rekrutteres? For hvem som tar hvilke utdanninger eller hvem som får de beste karakterene? Hvordan kan ulik tilgang til og gjennomføring av utdanningforklares? Slike spørsmål belyses i boken ved sentrale begreper som sosial bakgrunn, sosial klasse, sosial kapital, kjønn, familiemønster, etnisitet og biologiske faktorer, hentet fra både norsk og internasjonal utdanningssosiologi. Teorier om sosial reproduksjon som har stått sterkt i utdanningssosiologien over lang tid tas opp, men det blir også vist til alternativer, til dels også motstridende forklaringsmåter. Boken er basert på omfattende datasett som belyser disse spørsmålene. Utdanningssosiologi er skrevet av tre forfattere med omfattende erfaring fra utdanningsforskning. 


Kåre Heggen er professor ved Høgskulen i Volda og professor II ved Senter for profesjonsstudier (SPS), Høgskolen i Oslo og Akershus. Håvard Helland er professor ved Senter for profesjonsstudier(SPS), Høgskolen i Oslo og Akershus. Jon Lauglo er professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo og er også tilknyttet NOVA.


Kapittel 1 Nytt landskap og nye rammer for utdanning
Kåre Heggen

Utdanningssosiologi
De lange linjene
Nye rammer i «kunnskapssamfunnet»
Vekt på tidlig læring
Flere prøver i skolen
Kunnskapsløft
Framvekst av «kunnskapssamfunnet»?
Økt rekruttering – flest jenter
Avbrudd og marginalisering
Kumulative følger
Mer praktiske læringsformer

 

Kapittel 2 «Nye» elever?
Kåre Heggen

Demografiske endringer
Arv og miljø
Miljøets betydning
Aktører eller strukturer?
De jevnaldrende
Mestring og individuell frihet
Svekket autoritet?
Nye former for styring
Kritikk

 

Kapittel 3 Hvem tar mest utdanning?
Håvard Helland

Hvem tar mest utdanning?
Forklaringer av sosiale utdanningsforskjeller.
Primær og sekundær effekt
Sekundære effekter: ulike handlingstyper
Utdanningsvalg som formålsrasjonelle nyttemaksimerende handlinger
Alternative forståelser: kultur og verdier, modeller av verden og habitus
Oppsummering: Mange mekanismer i sving samtidig?

 

Kapittel 4 Hvem får best karakterer og hvordan kan prestasjonsforskjeller forklares?
Håvard Helland

Eksempel: karakterer i videregående.
Hvordan forklare prestasjonsforskjeller?
Sosiale forskjeller i evner og kunnskaper?
Kulturteori – den elitistiske grenen
Sosiale forskjeller i motivasjon og arbeidsinnsats?
Mestringsforventning og attribusjon
Forskjeller mellom gutter og jenter?
Forskjeller mellom majoritet og minoritetsgrupper?
Betydningen av sosiale forskjeller i omgivelsene
Skjevheter i karaktergiving basert på ikke-faglige forhold?
Kulturteori – den relativistiske grenen
Omgivelsene påvirker motivasjon og mestringsforventninger?
Konklusjon: mange mekanismer og probabilistiske sammenhenger

 

Kapittel 5 Hvem tar hva slags utdanning?
Håvard Helland

Noen eksempler
Mulige forklaringer av ulikhet i valg av utdanningsretning
Horisontale skillelinjer
Kultur og økonomi
Den «nye middelklassen»
Mikroklasser
Forklaringer av retningsvalg
Verdsettingsforskjeller
Prestasjonsforskjeller
Prestasjonsforskjeller, kjønn og innvandrerbakgrunn
Relative aspirasjoner og rasjonelle handlinger
Utdanningsvalg som rasjonelle handlinger, relative aspirasjoner og kostnader:
kjønn og innvandrerbakgrunn
Konklusjon

 

Kapittel 6 Sosial kapital for ungdommers utdanning
Jon Lauglo

Sosial kapital
Familiestruktur og skoleprestasjon
Samfunnsengasjerte familier som ressurs for de unges utdanning
Planer om høyere utdanning
Utslag av «samtaler med foreldrene om politikk og samfunnsspørsmål»
«Etnisk sosial kapital» som ressurs for at unge fra etnisk minoritetsbakgrunn skal lykkes med sin utdanning?
Studier om etnisk sosial kapital for utdanning hos barn av innvandrere
Spørsmål til empirisk analyse og data som vil bli brukt
Utdanningsindikatorer etter etnisk bakgrunn – innsats, prestasjon og ambisjon
«Identifisering med egen folkegruppe» og «åpenhet for andre folkegrupper»
Sammenhenger mellom indeksene
Sammenhenger med utdanningsindikatorer
Sammenfatning om «etnisk sosial kapital for utdanning»
Sluttkommentar om «sosial kapital for ungdommers utdanning»
Kommentar til tabellen
Kommentar til tabellen og forklaring av SØS-indeksen

 

Kapittel 7 En sosiobiologisk delforklaring for sosiale forskjeller i skoleprestasjon?
Jon Lauglo

Sammenhengen mellom sosio-økonomisk familie status (SØS) og elevers skoleprestasjon
Betydningen av foreldres utdanningsnivå for SØS
Om betydningen av skoleprestasjon for utdanningskarrierer
Norge som vesteuropeisk foregangsland for egalitær utdanningspolitikk
Betydningen av skoleprestasjon og SØS for utdanningsvalg
«Assortativ» parring?
Michael Youngs dystopiske essay om meritokratiets framvekst
Sammendrag


Utgitt august 2012