7. utgave Introduksjon samfunnsvitenskapelig metode

Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig

metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også

være nyttig for andre som skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter

eller utredninger. Boken dekker både kvalitative og kvantitative

forskningsdesign. Forfatterne fremhever at det er formål og problemstilling

som avgjør hvilken fremgangsmåte som bør benyttes når undersøkelser

skal gjennomføres.

Boken redegjør for de valg som kan gjøres i forskningsprosessen, og hvordan

en undersøkelse kan designes fra idé til rapportering. Det er mange praktiske

råd og mange eksempler.

Asbjørn Johannessen var sosiolog og førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet, med lang undervisningserfaring i samfunnsvitenskapelig metode.

Line Christoffersen har en PhD i markedsføring fra Handelshøyskolen

i København. Hun er dosent i markedsføring på Handelshøyskolen ved OsloMet

– storbyuniversitetet, hvor hun underviser i markedsføringsfag og kvalitativ

metode. Christoffersen har lang erfaring fra kvalitative undersøkelser og har

tidligere arbeidet som forskningsleder for kvalitative metoder i Synovate.

Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet

i Oslo. Han er førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved OsloMet –

storbyuniversitetet og har bakgrunn som forsker ved Statens institutt for

forbruksforskning (SIFO) og Senter for profesjonsstudier (SPS). Han har

undervist i forskningsmetode og kvantitativ metode ved en rekke universiteter

og høgskoler i Norge.

Alle forfatterne har utgitt flere bøker om samfunnsvitenskapelig metode.

Innhold

Del I Metoderefleksjon

Kapittel 1

Hverdagskunnskap og forskning

Teoretisering av hverdagserfaringer

Hva er samfunnsvitenskapelig metode?

Forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap

Kvalitativ og kvantitativ metode

Forskningsprosessen

Kapittel 2

Virkeligheten, data og teori

Samfunnsvitenskapens studieemne – den sosiale virkeligheten

Data

Hvor pålitelige er data? Reliabilitet

Teori, begrep og hypotese

Forholdet mellom empiri og teori

Kapittel 3

Fra tema til problemstilling 

Undersøkelsens faglige utgangspunkt 

Undersøkelsens problemstilling 

Nøkkelbegreper 

Formulering av problemstilling

Overgangfraproblemstillingtilformål

Datas relevans – validitet

Kapittel 4

Forskerens etiske og juridiske ansvar

Forskningsetikk 

Forskningsetikk og bruk av internett

Adgangtilogbrukavpersonopplysninger

Samtykke til å delta i en undersøkelse

Taushetsplikt og anonymitet

Taushetsbelagte personopplysninger

Kunstig intelligens og forskningsetikk

Bruk av verktøyet Nettskjema i samfunnsvitenskapelig forskning 

Del II  Kvalitativ tilnærming – tekstenes tale

Problemstilling og formål som utgangspunkt for valg av design

Datakilder

Forskningsdesign

Kapittel 5

Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser 

Utvalgsstrategier

RekrutteringavinformanterTidsperspektivet

Utvalgsstørrelse 

Kapittel 6

Observasjon

Å samle data gjennom observasjon

Viktigebegreperiobservasjonsforskning

Når egner observasjon seg?

Hva kan observeres? 

Å velge situasjonen som skal observeres 

Feltrelasjoner og feltroller 

Å få og beholde tilgang til feltet

Elementerveddeltakendeobservasjon

Forskeren som forskningsinstrument

Dokumentasjon av observasjoner

Observatørens etiske ansvar 

Kapittel 7

Kvalitative intervjuer 

Den dominerende formen for datainnsamling 

Når egner intervjuer seg? 

Grad av struktur på kvalitative intervjuer 

Utforming av intervjuguide 

Hvordan stille spørsmål i kvalitative intervjuer? 

Relasjonenmellomforskeroginformant

Å bestemme hva som regnes som data

Dokumentasjon av intervjuet

Det kvalitative intervjuet online 

Mobil teknologi 

Kunstig intelligens og avansert digital analyse 

Kapittel 8

Gruppesamtaler 

Når egner gruppesamtaler seg?

Forberedelsertilgruppesamtaler

Struktur på gruppesamtalen

Bruk av projektive teknikker

Dokumentasjon av gruppesamtaler

Variasjonerovertradisjonellegruppesamtaler

Onlinebaserte gruppesamtaler

Synkrone onlinebaserte gruppesamtaler

Asynkroneonlinebasertegruppesamtaler

Generelt om moderatorens oppgave

Kapittel 9

Datareduksjon, analyse og fortolkning av kvalitative data 

Forholdet mellom analyse og fortolkning 

Å arbeide med tekst 

Å organisere og dele inn kvalitative data

Tverrsnittbasertogkategoriskinndelingavdata

Utskrift fra et intervju

Kontekstuell dataorganisering 

Bruk av diagrammer og tabeller 

Tematisk analyse som tverrsnittbasert og kategorisk inndeling av data 

Åpne dataarkiver og «Big Qual»

Computer-aided qualitative data analysis (CAQDAS) 

Overgangfradatareduksjon,analyseogtolkningtilforskningsdesign

Komparativtforskningsdesign–sammenliknendetilnærmingerikvalitativ og kvantitativ forskning

Kapittel 10

Fenomenologi – å forstå verden gjennom menneskene 

Fenomenologi som forskningsdesign 

Kapittel 11

Etnografi – å studere kulturer 

Datainnsamlingietnografiskdesign

Etforskningsdesignmedutbredelse

Prosedyrene i etnografisk forskning

Valg av felt og setting

Bli kjent med feltet

Utformingavproblemstilling

Datainnsamling

Beskrivelse av felt og setting som utgangspunkt for analyse 

Analyse 

Enfortolkningderforskerenkommerfremtilenforståelseavsamhandling og meningsdannelse i kulturen

Utforming av et helhetlig kulturelt portrett 

Rapportering 

Etnografisk forskning online

Planleggingsfasenogtilgangtilfeltet

Datainnsamling

Analyse og rapport 

Kapittel 12

Casedesign – studiet av det spesifikke

Fire designstrategier for casedesign 

Antall caser som studeres 

Analyseenheter og datainnsamlingsenheter 

Fasene i casedesign 

Problemstilling

Teoretiske antakelser 

Analyseenheter 

Denlogiskesammenhengenmellomdataogantakelseneogkriterierforå tolke funnene

Rapportering 

Å generere teori fra casestudier 

Rapportering 

Kapittel 13

Historiefortelling – narrativ analyse 

Beretningsanalyse 

Critical incident technique – når målet er å løse praktiske problemer 

Forskningsprosessen

Kapittel 14

Analyse av dokumenter og litteraturstudier 

Hva er dokumentanalyse?

Hvaregnessomdokumenter?

Vurdering av dokumenter

Fordeler og begrensninger med dokumentanalyse

Ulikestrategierforspråkligorientertdokumentanalyse

Diskursanalyse

Litteraturstudier 

Litteratursøk etter kvalitative studier 

Kapittel 15

Evaluering av kvalitative undersøkelser

Pålitelighet (reliabilitet)

Troverdighet (intern validitet)

Overførbarhet(eksternvaliditet)

Bekreftbarhet (objektivitet)

Del III Kvantitativ tilnærming – tallenes tale

Mixed methos research

Kapittel 16

Kvantitative forskningsdesign

Tverrsnittsdesign

Longitudinelle design (tidsdesign)

Eksperiment 

Kvasieksperiment 

Evaluering 

Kapittel 17

Hvem og hva skal forskeren undersøke?

Enheter, variabler, verdier og målenivå 

Hvemskalforskerenundersøke?

Enheter 

Hvem skal undersøkes – alle eller et utvalg? 

Svarrespons og bortfallsanalyse 

Hvaskalundersøkes?

Variabler og verdier 

Kodebok og datamatrise 

Variablers målenivå 

Sammensatte mål 

Kapittel 18

Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema 

Spørreskjemaet må gi svar på problemstillingene 

Ulike grader av strukturering 

Hva spør vi om? 

Praktiske tips ved utforming av spørreskjemaer 

Bruk av skalaer 

Vet ikke? 

Hvor omfattende kan spørreskjemaet være? 

Prestudie 

Ferdigstillelse og utsendelse 

Purring 

Kapittel 19

Fordeling av én egenskap – univariat analyse

Data må forenkles 

Hva er typisk? Middelverdi 

Hvordan varierer fordelingen? Spredning 

Form 

Univariat analyse og målenivå 

Kapittel 20

Fordeling av to egenskaper – bivariat analyse 

Krysstabeller 

Avhengig og uavhengig variabel 

Tabelltolkning 

Sammenlikning av statistiske mål

Målforsamvariasjon–korrelasjon

Bivariat analyse og målenivå

Kapittel 21

Analyse av årsakssammenhenger – eksperiment og statistisk kontroll

Statistisk sammenheng eller samvariasjon 

Årsaksretningen 

Kontroll for konkurrerende forklaringer – tredjevariabler 

Mekanismer 

Forskningsdesign for kvantitative årsaksstudier 

Intern validitet 

Kapittel 22

Enkel regresjonsanalyse

Enkel regresjonsanalyse: å finne den lineære trenden i dataskyen 

Prediksjon 

Residualer 

Residualenes kvadratsum og minste kvadraters metode 

Hvor god tilpasning gir regresjonsmodellen? 

Standardiserte og ustandardiserte helningskoeffisienter 

Utskrift fra enkel regresjonsanalyse i SPSS 

Kapittel 23

Multippel regresjonsanalyse 

Tolkning av koeffisientene i multippel regresjonsanalyse 

Prediksjon i multippel regresjonsanalyse 

Residualer

Modelltilpasning i multippel regresjonsanalyse– R2 og justert R2 

Kategoriske uavhengige variabler i regresjonsanalyse – omkoding til dummyvariabler

Forutgående og medierende kontrollvariabler

Modererende variabler – interaksjonseffekt

Forutsetninger for regresjonsanalyse

Forutsetningerforågeneraliserefrautvalgtilpopulasjon (slutningsstatistikk)

Del IV Slutningsstatistikk

Å generalisere fra utvalg til populasjon

Kapittel 24

Beregning av sikkerhetsmargin – estimering

Estimering

Normalfordelingskurven

Å estimere et gjennomsnitt i populasjonen ved hjelp av et gjennomsnitt i utvalget

Åestimereenprosentfordelingipopulasjonenvedhjelpav prosentfordelingen i utvalget

Kapittel 25

Hypotesetesting av forskjeller mellom grupper og sammen­ henger mellom variabler

Hypotesetesting

Testing av differanser mellom to gjennomsnitt – t-test

Rapportering av resultater fra signifikanstesting

Hypotesetest av sammenhenger i krysstabeller – khikvadrattesten

Hypotesetesting av korrelasjonskoeffisient

Hypotesetest av helningskoeffisienter i regresjonsanalyse

Kapittel 26

Hvordan vurdere slutningsstatistikk?

Feilslutninger

Statistisk og innholdsmessig signifikans

Slutningsstatistikk og validitet

Vedlegg 1

Forholdet mellom z­skår og andeler (proporsjoner) som ligger under/over mulige z­skårer

Litteratur

Stikkord

I salg fra 14. juli 2025