Grunnskolen som nasjonsbygger. Fra statspietisme til nyliberalisme

Denne boken beskriver og analyserer den norske skolen som en nasjonsbyggende institusjon fra dens opprinnelse i 1739 og fram til de første årene i det nye årtusenet. Utviklingen følges fra pietismens europeiske skole og dens konsentrasjon om Pontoppidans katekisme fram til dagens skoledebatt preget av nyliberalistiske krav om en nyttig og effektiv skole. Boken gir en utførlig omtale av de skiftende motiv som har ligget til grunn for utviklingen av skoleslaget, det økonomisk-instrumentelle, det kulturelle, det politisk-demokratiske og det sosiale, og viser hvordan tyngdepunktet har vekslet mellom nyttehensyn og integrasjonstenkning.

Boken inneholder på samme vis en grundig beskrivelse og analyse av styringsfilosofien for grunnskolen. Den behandler de store styringssystemene (stat, marked, sivilt samfunn) og de ulike styringsredskapene – som de juridiske, finansielle, ideologiske og resultatorienterte. Framstillingen er hele veien orientert mot fem styringsnivåer: det nasjonale, regionale, kommunale og lokale nivået, og så i siste instans virksomheten i den enkelte klassen.

innholdsfortegnelse

Alfred Oftedal Telhaug (f. 1934) arbeidet i 40 år ved Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han er dr.philos. fra 1990 og har utført en lang rekke skolehistoriske studier, som for eksempel "Norsk skoleutvikling etter 1945", "Forsøksrådet for skoleverket" og "Norsk utdanningspolitisk retorikk 1945–2000".

Odd Asbjørn Mediås (f. 1930) virket som skoleinspektør/skolesjef i kommunene Stod, Sparbu og Steinkjer fra 1957 til 1985. Han var skoledirektør i Nord-Trøndelag fra 1985 til 1992. Mediås er dr.philos. fra 1997 på avhandlingen "En 132-årig skolehistorie – Skoledirektørembetet i Norge 1860–1992". Han har i de siste årene – sammen med Alfred Oftedal Telhaug – publisert en rekke rapporter om styring av norsk og skandinavisk utdanning.