Utdanning til demokrati

John Dewey (1859-1952) var den mest betydningsfulle utdanningsfilosof i det 20. århundre. Hans omfattende forfatterskap spenner over 70 år og representerer viktige bidrag innen filosofi, pedagogikk, psykologi og statsvitenskap. Dewey regnes til pionergenerasjonen innen amerikansk pragmatisme sammen med Charles Sanders Peirce, William James og George Herbert Mead.

Deweys viktigste bidrag som utdanningsfilosof kan sammenfattes i formuleringen «utdanning til demokrati». Han så på utdanning som det moderne demokratiets grunnpilar. Demokratiet er tuftet på kunnskap og dømmekraft. Det skapes og utvikles gjennom fellesskap og samvirke, hvor erfaringer deles gjennom kommunikasjon og nedfelles i offentlig meningsdanning. Dewey foregriper således den aktuelle debatt om deliberativt demokrati.

Framveksten av den nye barnepsykologien, med ny innsikt i utviklings- og læringsprosesser hos barn, stod sentralt i den reformpedagogiske bevegelse fra 1890-årene og framover. Deweys pedagogiske tenkning representerer en selvstendig posisjon innen reformpedagogikk. Gjennom sentrale nøkkelbegreper som sosial handling og selvaktivitet, utvikling og vekst, situasjon, undersøkelse og erfaring, utviklet han en kritikk av både den tradisjonelle og den progressive pedagogikken.

Gjennom forfattere som Richard Rorty, Alan Ryan og Robert B. Westbrook i Amerika og Jürgen Habermas, Axel Honneth og Hans Joas i Tyskland, har vi de senere år sett en renessanse for pragmatisme der ulike aspekter i John Deweys tenkning står sentralt.

I Danmark har Gyldendal Uddannelse utgitt boken med norsk tekst med tittelen "Learning by Dewey" i sin serie Socialpædagogisk Bibliotek.

---

Sveinung Vaage (1951-2007) dr. polit., førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda.

---