Demokratiets sorte hull
ISBN: 82-7935-024-1
Velferdsstaten er en imponerende oppfinnelse med mål om å skape likeverdige livsvilkår for alle. Midlet er omfordeling, regulering og profesjonell intervensjon. Imidlertid kan dette kollidere med det demokratiske mål om frihet og selvstyring. Kritikken går på at velferdsstaten er teknokratisk fordi profesjoner og administrative organer fordeler goder og byrder uten medvirkning fra berørte parter. I kjølvannet følger paternalisme: Fremmede instanser bestemmer hva det gode liv er for den enkelte. Ofte er profesjonene skyteskiven for kritikken. De er velferdsstatens agenter og kommer i en problematisk stilling mellom fag og politikk.
I denne boka identifiseres spenninger mellom velferdsstat og demokrati i ulike typer profesjonell praksis. Det påvises at frontlinjebyråkrater tar stilling til politiske spørsmål på utenomfaglige og ikke-rettslige premisser. Dette reiser dilemmaer og skismaer som det ikke finnes enkle løsninger på, fordi de angår problemet med å forene frihet og likhet. Spenningen kan neppe oppheves, men kan avhjelpes gjennom nye former for medvirkning og offentlig debatt. Ved å etablere organer hvor berørte parter kan delta og påtale feil og mangler, sette ord på krenkelser og ydmykelser, kan systemer og programmer endres. Her ligger også kimen til nye problemløsningsmodeller i skjæringsflaten mellom stat og sivilt samfunn. Det spørres også om nye former for gjensidig dialog kan reparere den tillitssvikten som de profesjonelle er utsatt for. Endelig analyseres problemet med den spesielle varianten av teknokrati vi har med å gjøre når tekniske prosedyrer, heller enn menneskelige overveielser, avgjør hvem som skal få hva. Dette gjelder de nye styringssystemer for økt effektivitet i offentlig sektor som ofte benevnes New Public Management.
Boka er beregnet for universitets- og høyskolestudenter og er særlig relevant for profesjonsstudier på høyere nivå.
I INNLEDNING
Velferdsstat og teknokrati
Kap. 1 Teknokrati og samfunnsstyring
Ekspertveldets dimensjoner
Skjønn og kontroll
Fra techne til teknokrati
Orden og konsistens
Krav om riktige beslutninger
Sosialteknokrati
Tillit som en knapp ressurs
Prosedyrerasjonalitet
Regulering eller integrasjon?
Behov og rettferdighet
Den nye diskurs
Behov og rettferdighet
II PROFESJON OG TEKNOKRATI
Kap. 2 Frontlinjebyråkratene mellom fag og politikk
Det teknokratiske mistak
Vitenskapelig rasjonalitet
Den juridiske handlingsmodell
Den medisinske handlingsmodell
Taus kunnskap og spørsmålet om det rette
Etisk skolering som botemiddel
Det normative kompleks
Orden og rasjonalitet
Fra substansiell til prosedural kunnskap
Anvendelsesdiskurser
Etikk eller demokrati?
Sluttkommentar
Kap. 3 Tillitssvikt og tillitsreparasjon i profesjonell praksis
Innledning
Fag og politikk
Profesjon og rasjonalitet
Kunnskapsoptimismen
Politisering og radikalisering
Den nye refleksivitet
Tillit på spill
Vitenskapeliggjøring og instrumentalisering
Yrkesetikk og remoralisering
Samarbeid og deliberasjon
Deliberativ tillitsreparasjon
Desisjonisme og teknokrati
Det offentlige resonnement
Sterke og svake offentligheter
Kap. 4 Legitimeringsproblemer i barnevernet?
Innledning
Privat/offentlig
Retten og barnets beste
Fagkunnskapens grenser
Det normative kompleks
Kontekst og situasjon
Prosedural rettssikkerhet
Barneverntjenesten og fylkesnemnda
Er berørte parter inkludert?
En godt opplyst sak?
Deliberative organer
Kompetanseutjevning?
Avslutning
Appendiks I Barnevern, vitenskap og politikk
Appendiks II Barneloven bør endres!
III VELFERDSSTAT OG DEMOKRATISK STYRING
Kap. 5 Styring av helsevesenet: regulering eller integrering?
En ustyrlig sektor?
De gode gjerningers logikk
Regulatorrollen
Utilsiktede konsekvenser
Det etiske trauma
De presserende valg
Integratorrollen og det pressevridde samfunn
Offentlig deliberasjon
Diskurs på tvers
Den helsepolitiske diskurs
Behovet for politisk styring
Ekskurs: Hvem skal prioritere?
Sluttbemerkning
Kap. 6 Solidaritet, effektivitet, frihet Innledning Solidaritetsdiskursen
Om velferdsstatens normative grunnlag
Effektivitetsdiskursen
Frihetsdiskursen
Et anstendig samfunn
Verdig trengende
Frihet eller likhet?
Rettsmediets grense
Spenningen mellom demokrati og velferdsstat
Kap. 7 Hvem skal ha hva?
Innledning
Statsborgerkvalifiseringspolitikk
Reformtenkningen
Management-filosofien
Kunde, bruker eller statsborger?
Teknokrati eller offentlig debatt?
Prioriteringsbehovet
Deliberativ rettferdiggjørelse
Behovsevaluering
Verbalisering og offentliggjøring
Offentlig argumentasjon
Indirekte styring
IV EPILOG
Noter
Litteratur
Stikkord
Om spenninger mellom velferdsstat og demokrati i ulike typer profesjonell praksis.