For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten

Barnehagen i Norge er først og fremst båret fram gjennom kvinners innsats og engasjement for et institusjonelt barnefellesskap. Framveksten skjedde i spenningsfeltet mellom barns behov for omsorg og foreldrenes behov for tilsyn med barna under skiftende samfunnsforhold. Barnehagens framvekst er derfor en spennende sosialhistorie om voksensamfunnets tilrettelegging av barndommen, skiftende oppdragelses- og kvinneidealer, profesjonalisering av omsorgsoppgaver og dannelsen av et kvinneyrke.

Barnehagens historie begynte med barneasylene og barnekrybbene på midten av 1800-tallet. Mot slutten av samme århundre ble de første fröbelinspirerte barnehagene etablert. De første folkebarnehagene kom rundt 1920. Storstilt utbygging skjedde imidlertid først etter 1970.

Boken er rettet mot studenter og yrkesgrupper som arbeider med barn innen utdannings-, helse- og sosialsektoren, f.eks. førskolelærere, lærere og barnevernspedagoger. Den er også egnet for foreldre og andre med interesse for barns oppvekstvilkår.

---

Tora Korsvold (f. 1952) er dr.art. og forsker ved Norsk senter for barneforskning (NOSEB) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

---

Innledning

Kapittel 1 Veivisere til barnehagens framvekst 
Tre veivisere
- Fra sosialhjelpstat til velferdsstat
- Et kjønnsperspektiv
- Idéer slår igjennom 

Kapittel 2 Barnehagebevegelsen var internasjonal 
Tyskland 
USA 
England 
De nordiske land 
De nordiske møtene

Kapittel 3 Norske småbarnsinstitusjoner 1837-1945: 
barna, kvinnene og ansvaret 
Barneasyler
- Barneasylene i Trondheim
- Dagliglivet i asylet
- Asylperioden tar slutt 
Barnekrybber 
Fröbelske barnehager 
- Fröbelske barnehager i Bergen
- Kvinnene som drev barnehagene
- Fröbelske barnehager i andre byer
- Et marginalt fenomen
Folkebarnehager 
Husmødrene bygger barnehager og barneparker 
- Barneparker
Framtidsoptimisme og etablering av en ny type barneomsorg

Kapittel 4 En ny barndom tar form: statlig engasjement 1945-1970 
Kjønn og barndom 
Inn under statlig kontroll 
Barnevernsmillioner og barnevernsinspektører 
Barnevernsinstitusjonene får en egen lov 
Hjemmet og husmoren som ledestjerner 
- Høye kvalitetskrav
- Knappe ressurser
- Barns aktiviteter
- Profesjonell ledelse
- Høye idealer
- Mødrene trenger avlastning
Daginstitusjonsdebatt for første gang på 60-tallet 
- Gifte og ugifte mødre
- Den tapte barndommen
- Barnehagelærerinnenes innflytelse
Den kvinnelige leder som garantist

Kapittel 5 Et veiskille: egen barnehagelov i 1975 
Mødrenes økte yrkesaktivitet krever nye tiltak 
Daginstitusjonsutvalgets innstilling av 1972 
Førskole til alle 
Barna, foreldrene og visjonene som forsvant 
Lek, pedagogisk stimulering og målrettet arbeid 
Debatten om kristen formålsparagraf på 70- og 80-tallet 
En ny kvinnerolle preger barnehagens innhold 
Heldagsbarnehager - også ut fra barns behov 
Et veiskille 
En barnehage med høye kvalitetskrav 
Utdanning viktig, men ikke prioritert 
Utbygging og nye reformer på 80- og 90-tallet

Kapittel 6 Kvalifikasjoner gjennom utdanningen 
Utdanningssaken 
Kvinner dro utenlands 
- Rekrutteringen
Oppretting av de første norske skoler 
- Barnevernsakademiet i Oslo
- Dronning Mauds Minne i Trondheim
- Oslo Kommunale Barnevernskole og Småbarnspedagogisk Akademi i Bergen
- Sørlandets barnehavelærerskole i Kristiansand
Kvinnelig lederskap 
En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn 
Utdanningens innhold 
Menn kommer inn 
Fra praktisk, håndverksmessig kunnskap til mer teori 
Fra privat oppgave til statlig ansvar 
Ekspansjon og fordypning på 80- og 90-tallet

Kapittel 7 Fra kvinnefellesskap til samarbeid om barnet 
Arven fra Fröbel 
Ulike tradisjoner og forutsetninger 
Barnas uke for første gang i 1937 
Mødreklubben 
Den kjønnsspesifikke arbeidsformen tar slutt 
Foreldrekontakten formaliseres på 70-tallet 
Fokus på enkeltbarnet 
Barnehagelærerinnene blir mødre 
Nye temaer og debatter 
Fra kvinnefellesskap til samarbeid om barnet

Kapittel 8 Barnehagebarnet – et tidlig velferdsbarn 
Barnehagens framvekst i velferdsstaten 
Barnehagen og betydningen av kjønn 
Nye idéer om barn og barndom slår igjenom 
Barnehagen og arbeidet for et institusjonelt barnefellesskap
En felles nordisk barnehagemodell 
Den norske barnehagen 
Med barnehagen inn i år 2000

Noter

Referanser 
- Kilder
- Litteratur

Register

---

2. utgave utgitt i november 2005