Mønstre i velferdsstatens stemmer
ISBN: 978-82-7935-050-7
"Mønstre i velferdsstatens stemmer" stiller naive og underlige spørsmål til det mest innlysende av alle fenomener: lønnsarbeidet. Bokas viktigste spørsmål er: Hvordan går den norske velferdsstaten frem for å gjøre arbeidskraft av klienter?
Hvorfor blir det så viktig for en politisk tekst som "Velferdsmeldingen" å ribbe klientene for menneskelige egenskaper som selvstendig tanke- og handlingsevne når tekstens budskap er at passive klienter bør bli aktive lønnsarbeidere? Hvordan kan det ha seg at mer utdanning tilsynelatende gjør trygdefunksjonærer til mer av det de allerede er: regelutøvere med behov for objektive fakta? Hvordan kan samtaler med trygdefunksjonærer samtidig avdekke at de snakker om jobben sin på andre måter om de får anledning til det? Hvordan kan klienters tilsynelatende banale utsagn om kaffe og sosialt samvær plutselig vise seg å romme en mulighet ut mot selvstendighet, livsglede og arbeidslyst?
Denne fagboka er både et eksempel på diskursanalyse i praksis og en debatterende kritisk tilnærming til dagens velferdsmodell. "Mønstre i velferdsstatens stemmer" henvender seg til alle som er opptatt av hvordan det norske velferdsapparatet fungerer, og er spesielt relevant for studenter innenfor samfunnsfag og offentlig administrasjon som studerer velferdspolitikk og velferdsadministrasjon, for studenter innenfor helse- og sosialfag som sosionomutdanning og trygdeutdanning, og for frontlinjebyråkrater innenfor etatene.
Bjarne Øvrelid er cand.sociol. og førstelektor ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer. Han har tidligere bl.a. gitt ut boka \"Samhandling i velferdsyrke\" (Fagbokforlaget 2001) sammen med Liv Solheim.
1.1 Der det klør
1.2 Studie på fire nivåer
1.3 Veiene i labyrinten
1.4 Liten åpning mot stort felt
1.5 Diskursanalyse I
1.6 Diskursanalyse II
1.7 Diskursanalyse III
Kapittel 2 - En diskursanalytisk beretning om den norske velferdsdiskursens pyrrhosseier
2.1 Introduksjon
2.2 Harmoniserende helt i egen fortelling
2.3 Tall kan flyttes
2.4 Strategiske klienter kan styres?
2.5 Resultatet: Suksess for hvem?
2.6 Nedenfra og opp som samfunns- og profesjonskritikk
2.7 Fra økonomisk til personlig vekst
2.8 Sitatet som bad om en velvillig fortolkning
2.9 Etterord: "Velferdsmeldingen" - en pyrrhosseier?
Kapittel 3 - Unntaket og regelen - posisjonering i eksamensbesvarelser på det kombinerte trygdestudiet
3.1 Regler og sannheter - skjønn og fortolkninger
3.2 Analysen av eksamensbesvarelser
3.3 Pensumtekster og lesemåter
3.4 Sykdom
3.5 Trygdestudium og trygdeetat som kontekstrammer
3.6 Læringsformenes muligheter
3.7 Avslutning: Sorgens kapittel eller entusiastisk innspill til evig dialog i en verden som aldri blir perfekt?
Kapittel 4 - Besøk i Ambivalencia eller ulike identiteter i trygdeetaten
4.1 Diskursanalyse for intervjuer
4.2 Tre identiteter langs arbeidslinja
4.3 Regler for konstituering av identiteter og kontekstens betydning
4.4 Hovedmønster I: Det medisinske og det byråkratiske
4.5 Hovedmønster II: Empati og kommunikasjon
4.6 Avslutning: Bakkebyråkraten som ambivalensens rotmetafor
Kapittel 5 - Tre tidspunkter, fire temaer, fem mennesker
5.1 Åpning
5.2 Fem samtaler om fire temaer fordelt på tre tidshorisonter
Kapittel 6 - Linjer og mønstre
6.1 Spor av skjønnsutøvelse
6.2 Fravær av skjønnsutøvelse
6.3 Fra enstemmig lukning til flerstemmig åpning
Litteraturliste
Dette er en bok som fortolker tekster og samtaler om velferd i Norge. Bokas viktigste spørsmål er: Hvordan går den norske velferdsstaten frem for å gjøre arbeidskraft av klienter?