Velferd på avveier?

Blekner visjonene om velferdsstaten og troen på hva den kan utrette? Eldrebølge, medisinske fremskritt og nye sykdomsbegreper øker presset på helsetjenesten. Oppgaver som før ble lagt i Herrens hånd, legges nå i statens. Den offentlige tjenesteproduksjonen holder ikke tritt med forventningene. Alt kan ikke gjøres for alle, men vi vegrer oss for å prioritere oppgavene.

Bokens hovedtema er dilemmaer i dagens helse- og sosialpolitikk. Styringen og finansieringen av sykehusene er viet bred plass. Det samme er striden om kommunehelsetjenesten, som har fått fornyet aktualitet i forbindelse med samhandlingsreformen. Også fremveksten av helsevesenet og velferdsstaten er fyldig omtalt i boken.

Tillit til offentlige myndigheter er vår viktigste sosiale kapital. Den nordiske velferdsmodellen var opprinnelig basert på nært samarbeid med en rekke frivillige organisasjoner. Men sivilsamfunnets innflytelse har gradvis fortatt seg. Uten folkelig engasjement, frivillige organisasjoner og egeninnsats er velferdsstaten selv funksjonshemmet. Offentlige velferdstilbud kan aldri bli heldekkende. Kravene til staten som allmenn problemløser er blitt for store og kravene til oss selv for små. Forventningspress er nå velferdsstatens største problem. Behovet for et levende sivilsamfunn som korrektiv til en ufullkommen stat blir tydeligere år for år.

Leif Arne Heløe (f. 1932) er tannlege av utdannelse. Han har vært professor i samfunnsodontologi ved Universitetet i Oslo, administrerende direktør i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og fylkesmann i Troms. I årene 1981–1986 var Heløe sosial- (og helse)minister i Kåre Willochs regjering. Han har senere hatt flere utrednings- og styreverv, bl.a. som leder av Statens sykehusråd. Han er nå tilknyttet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Utgitt i september 2010