Dato: Fredag 19. oktober 2012

Kl.: 11:00 til 13:00

Sted: Litteraturhuset, Kverneland 2 etg. Wergelandsveien 29, Oslo

 
 

 

 


Terroren som rammet oss 22. juli 2011 utfordrer våre intellektuelle og emosjonelle evner, slik 9/11 gjorde det med USA for 10 år siden. For å forstå terrorhandlingene må vi søke etter svar innenfor flere kunnskapsområder og fagmiljøer.
Boken analyserer selve terrorhandlingen, men også våre reaksjoner på terroren, og kaster slik lys over noe som fremdeles er vanskelig å begripe. Var terroren en gal manns verk eller en ideologisk motivert handling? Forklares terrorhandlingene best gjennom et fokus på psykiatriske faktorer? Eller på samvirket mellom psykologiske og politiske? Hvilket fokus, og hva slags kunnskap gjør oss i stand til å forebygge terror?
 
Andre vesentlige spørsmål som reises i boken er: Hvordan fungerte sentrale institusjoner etter terroranslaget? Hvilken rolle spilte mediene? Sviktet Universitetet i Oslo da Fjordman fikk godkjent sin master oppgave? Og hvordan har egentlig rettsstaten Norge fungert etter 22. juli?
 
Under boklanseringen blir det innlegg ved:
Svein Østerud (red.) Professor emeritus. Intermedia, Universitetet i Oslo
Østerud gir en kort presentasjon av bidragene i boken og forsøker å identifisere et felles fokus for artiklene. Med henvisning til sine egne artikler drøfter han den instrumentelle fornuften hos terroristen og sammenligner med fremveksten av fascismen i mellomkrigstiden. Deretter tar han opp sosialisering og identitetsutvikling i mediesamfunnet og viser at dagens terror er en konsekvens av en narsissistisk karakterutvikling kombinert med flukt inn i dataspillenes fantasiverden.
 
Tore Slaatta. Professor. Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
I sitt kapittel "Øyeblikk i skriftens historie" analyserer Slaatta 22. juli-hendelsene ut fra ulike "skrift-akter", hentet både fra populærkulturen og litteraturen, som på forskjellig vis åpner og lukker for innsikt og refleksjon over hva som skjedde. I sitt innlegg vil Slaatta spesielt reflektere over hvordan også monologiske innlegg i en tiltakende, fragmentert offentlighet utgjør et kommunikativt bakteppe som vi må stille oss mer kritiske til. Spesielt går Slaatta her inn på Fjordmans tekster, både hans bloggartikler og hans masteroppgave fra Universitetet i Oslo og stiller spørsmål om hvordan vi kan møte den skriftkulturen disse skrift-aktene representerer.
 
Hans Petter Graver. Professor. Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Innlegget baserer seg på kapittelet: «Bomben under rettsstaten». Graver peker på at angrepet 22. juli ikke bare var en fysisk bombe mot regjeringen, men også forsøk på å sprenge selve rettsstaten. Rettstaten står fortsatt like trygt som før. Likevel må vi opprettholde beredskapen mot forsøk på å uthule den, og vi må ha mer forskning om ting som ikke lar seg telle og måle.
 
Anne Birgitta Nilsen. Førsteamanuensis. Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus
Utgangspunktet for innlegget er kapittelet "Hatets verbale og visuelle retorikk". Innlegget belyser følgende spørsmål: Hva kjennetegner hatretorikken? Hvem er hatretorikkens utøvere? Hvilke konsekvenser kan hatretorikken ha? Hva gjør vi med hatretorikken?
 
Det blir mulighet for spørsmål og samtale
med forfattere i etterkant.
 
Fri entre og ingen påmelding,
det blir lett servering.