Makt og spinn i mediene

ISBN: 82-7935-222-8

Denne boken er skrevet for nye studenter i faget medier og kommunikasjon. Den er spesielt egnet for programmer i kommunikasjon og markedsfag, men kan også brukes av andre. Boken bygger på "Medier og kommunikasjon – en innføring", som kom i 2003.
Veiledende pris med mva
Salgspris med rabatt
Pris: kr. 385
Rabatt
Forfatter: Tor Bang

Hvorfor er kunnskap om medier og kommunikasjon så viktig? Fordi mediene, på alle nivåer, 24 timer i døgnet, syv dager i uken, er våre viktigste premissleverandører for all offentlig samtale.

Denne boken er skrevet for nye studenter i faget medier og kommunikasjon. Den er spesielt egnet for programmer i kommunikasjon og markedsfag, men kan også brukes av andre. Boken bygger på "Medier og kommunikasjon – en innføring", som kom i 2003.

"Makt og spinn i mediene" belyser trekk i mediehistorien og tar opp kommunikasjon som fenomen før den går videre til de trykte og dynamiske mediekanalene. Forfatteren drøfter så vår tids digitale medier og går bakenfor kanalene for å se på økonomien i mediehusene. Journalistikk og publikumsstudier står sentralt i siste halvdel av boken, og til slutt drøftes mediekanalenes føringer på politikk, demokrati og globale spørsmål.

Makt i ulike former er en rød tråd i denne boken. Hvordan er makt fordelt mellom lesere, annonsører, redaktører og eiere i det lokale, regionale, nasjonale og globale nyhetsbildet? Spinn er uttrykk for makt, og boken behandler både spinn og spinndoktorer.


Tor Bang er førstelektor ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, Handelshøyskolen BI. Han er cand.polit. fra Universitetet i Oslo.


Kapittel 1
I BEGYNNELSEN VAR ORDET?
Kommunikasjon
Kommunikasjonsmodeller
Massekommunikasjon og interaktivitet
Informasjon og kommunikasjon - en begrepsavklaring
Spredning av ny kunnskap gjennom mediekanaler
Persepsjon
Ytringer i andre kontekster
Når og hvor kommuniserer vi?
Oppsummering

Kapittel 2
LOKAL OG GLOBAL FRIHET:
OM REGULERING AV YTRINGER
Frihet
En vestlig begrunnelse av ytringsfrihet
Etiske begrunnelser av ytringsfriheten
Samfunnspolitiske idéer i opplysningstiden
Fra idé til konsept
Forbindelse til vår tids diskurs
Norsk debatt om ytringsfrihet
Hvordan står det egentlig til? Ytringsfrihet på tre nivåer
Det regionale nivået: Europa
Det lokale nivået: nasjonalstaten
Krav om sannhet, demokrati og autonomi
En grunnlovfestet rett til systemkritikk
Forankring i et negativt frihetskonsept - forbud mot sensur
Grunnlovfestet offentlighetsprinsipp
Den offentlige samtale
Viktige unntak fra retten til frie ytringer: straffeloven
Straffelovens rasismeparagraf
Europeisk kritikk mot Norge
Straffelovens blasfemiparagraf
Straffelovsbestemmelsen om pornografi
Ytringsfrihet som gode i dag: Hvor reell er ytringsfriheten?
Kong Salomon og Jørgen Hattemaker
Vanlige menneskers ytringsrett
Varslere og vern
Internasjonale mediereguleringer
Medieeiere som sensorer
Selskapssensur av Internett
Oppsummering

Kapittel 3
TRYKTE MEDIER:
FORUTSETNINGER, UTVIKLING OG LITT OM MAKT
Premisser for forståelse: endringsfaktorer
Kultur
Teknologi
Økonomi
Samfunnspolitikk: et spørsmål om makt
Massemedier og massekommunikasjon
Lagring av ytringer
Aviser - forløpere og utvikling
Adressekontorer, gazetter og aviser
Hva er en avis?
Avisekspansjonen i Norge
Aviser som politiske meningsbærere
Myke og harde pakker: møte med økonomiske tyngdelover
Aviser i dag
Ukeaviser
Den kulørte pressen
Fagpressen
Oppsummering

Kapittel 4
LYD OG LEVENDE BILDER:
DYNAMISKE MEDIER
Kinofilm - forlyster og forfører
Moralske innvendinger mot kinofilm
Film og kino i Norge i dag
Rapport fra Holly- og Bolly- og Trollywood
Selvsensur og regulering i filmbransjen
Radio og fjernsyn: mektige allianser mellom børs og katedral
Radioens utbredelse
Den demografiske kjøttvekta
Begrunnelsen for kringkastingsmonopol
Primær- og sekundærmedier
Etermedier utenfor NRK
Fjernsynets første år
Oppmyking av monopolene
Skyer i horisonten
Oppsummering

Kapittel 5
BITS OG BYTES: DIGITALE MEDIER
Digitale medier
Fordeler ved digitalisering
Noen ulemper ved digitalisering
Et historisk blikk på utvikling av elektroniske medier
Hva med fasttelefon?
Konvergens - begrepsforståelse og praksis
Markedets størrelse som drivkraft i seg selv
Fokus på infrastruktur
Hvordan skapes økonomiske verdier i Internett-økonomien
Samfunnspolitiske utfordringer
Mediehus
Oppsummering

Kapittel 6
MARKEDSUNDERSØKELSER I MEDIEBRANSJEN
Hvilken nytte har samfunnet av medieforskning?
Reliabilitet: utfordringer
Årsakssammenheng
Ikke-økonomiske publikumsstudier
Tidsserieundersøkelser
Mediers integrering i allmenne prosesser
Hermeneutikk
Mediebedrifters metoder for å få oversikt over sitt publikum
Elektroniske kartlegginger: fjernsynsmålinger
Gross rating points
Target rating points
Hvordan dokumenterer stasjonene seertall?
Radiocontrol
Kvalitative metoder
Oppsummering

Kapittel 7
BØRS OG KATEDRAL: HVORDAN GENERERES ØKONOMISKE VERDIER?
Børsen, og litt om katedralen
Annonsører og publikum
Mediekanalers inntektskilder
Skyer i medieøkonomiens horisont
Makten forskyves i lesers retning?
Regulering av styrkeforhold mellom medieeiere
Citizen Valla?
Oppsummering

Kapittel 8
TEKSTER - MEDIERS INNHOLD
Hva er en tekst?
Lineære tekster og hypertekster
Historiens første kommunikasjonsrådgiver - Aristoteles
Metaforen
Eufemismer
Metonymet
Ironi
Semiotikk: hvordan tegn og ord får betydning
Barthes' betydningsnivåer
Sjanger - en avtale mellom sender og leser
Fiksjon og fakta
Edutainment og infotainment
Reality-tv og konfrontainment
Intimfjernsyn og trash
Oppsummering

Kapittel 9
SPINN - GAMMELT NYTT ELLER NYTT NYTT?
Spinn - et konnotasjonsrikt begrep
Forholdet mellom leverandør/kilde og medium/redaksjon
Innholdsmessig spinn og bruk av soundbites
Språket som dødelig våpen
Selektive biter
Resirkulerbare sitater
Politisk korrekthet i språket
Privat, politisk og militær verbalhygiene
Nytale: Endrer språkbruk praksis?
Propaganda som fenomen og metode
Forenklinger og generaliseringer
Demonisering og ad hominem-metoder
Hvorfor er spinn så til stede?
Faksjon
Syndebukker i medieoffentligheten
Andre teknikker
Oppsummering

Kapittel 10
JOURNALISTIKK: Å SKRIVE OM VERDEN
Journalistikkens innhold og tiltrekningskraft
Pressens tilstedeværelse: den fjerde statsmakt
Hva er en nyhet?
Nyhetskriterier
Eliten i nyhetene
Hvordan presenteres nyheter?
Andre journalistiske sjangrer
Portvokterfunksjonen
Kilder og kildekritikk
Punktbelysning og strukturbelysning
Blogg, blogging, weblog
Bloggkultur
Maktforskyvning og demokratisering
Oppsummering

Kapittel 11
WITH WHAT EFFECT? MAKT TIL Å ENDRE
Hva er mediepåvirkning?
Når makt trues: endringsvegring og moralsk panikk
Allmektige medier: stimulus - respons?
Nazipropaganda og massesuggesjon
Payne Fund Studies - den første studien av filmpublikum
Orson Welles og CBS radio: medier på høyden av sin makt?
Medienes maktesløshet: tostegshypoteser og opinionsledere
Diffusjonsteorier
Maktesløse medier: en oppsummering
Publikums forhandlinger med mediene - maktforskyvning
Et nytt syn på publikum
Birminghamskolen
Totalitet: mediekanal, teknologi og tekst i samspill
Kultivasjonsteorier
Hvem velger hva?
Oppsummering

Kapittel 12
MAKT TIL DAGSORDEN
Akkumulering av små effekter
Politikere og politikk i nåde og unåde
Andre akkumulerte effekter
Barns sosialisering i mediesamfunnet
Kan sett vold stimulere til økt vold i samfunnet?
Gruppenormer og spesialiserte roller
Stereotypisering og stigmatisering av grupper
Oppsummering

Kapittel 13
KUNNSKAPSKLØFTER OG DEMOKRATISERING
Mangfoldsparadokset
Folkeopplysningskravet
Statusbasert mediekonsum
Ulikheter og ulikheters reproduksjon
Skjevfordelinger på makronivå
Grenser for kunnskapskløfter?
Oppsummering

Kapittel 14
MEDIENE I GLOBALISERINGENS TIDSALDER
Hvordan mediene er organisert
Medieideologi
Monopoliseringstendenser i moderne medier
Journalistiske konsekvenser
Kulturimperialisme
Det universelle og det partikulære
Vesten som leverandør og konsument
Oppsummering

LITTERATUR

STIKKORD


Utgitt i august 2006