Den norske skolen. Utdanningssystemets historie
ISBN: 978-82-7935-389-8
Boken tar for seg grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen – kjernen i utdanningssystemet mellom barnehagen og høyere utdanning. Den viser hvordan skolens og lærerutdanningens ideer, innhold og organisering har utviklet seg og lagt grunnen for dagens system.
Endringsprosessen strekker seg over tre hundreår og beskrives gjennom fem epoker. Fra den første epoken, «en skole for kirken», følger vi utviklingen fram til vår egen tid, «en skole for prestasjon». Leseren får innsikt i den utdanningspolitiske og pedagogiske tenkningen som har ligget til grunn for den norske skolen. De politiske konfliktlinjene illustreres spesielt i forholdet mellom den offentlige skolen og privatskolevirksomheten. Sentralt står skolens svar på nasjonsdannelsen, demokratiet og ideen om likeverd. Felleskapets versus enkeltelevens behov er et gjennomgangstema i etterkrigsperioden. I den siste epoken, som vies størst plass, retter boken søkelyset mot kunnskapsskolens verdigrunnlag og styring. Vi ser hvordan kunnskapsøkonomien, markedskreftene og en global konkurranse i vår egen tid stiller elevene og utdanningssystemet på nye prøver.
Den norske skolen gir grunnleggende innsikt i oppbyggingen av det norske utdanningssystemet. Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningen og pedagogikk, og mot profesjonsutøvere, forskere og politikere innenfor utdanningsfeltet.
Harald Thuen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Han har tidligere vært professor i utdanningshistorie ved Universitetet i Oslo.
(283 sider)
Innledning
Del IEn skole for kirken – 1739–1832
Statspietisme og merkantilisme
Et todelt skolesamfunn
Pietistisk pedagogikk
Kameralisme og rasjonalisme
Allmueskolen på bygdene – en skole for alle
Kamp mot analfabetismen
Skolens mål: konfirmasjonen
Pontoppidans katekismeforklaring
Allmueskolen i byene – en standsdelt skole
Byenes selvstendighet
Undervisningsinnhold og kjønnsdeling
Borgerskoler og realskoler – et pedagogisk frirom
Nyttig kunnskap for middelstanden
Latinskolen – embetsmennenes hjertebarn
Elevene: embetsstandens utvalgte sønner
Encyklopedi – krav om en mer allsidig undervisning
Lærerne – lite utdanning og lav status
Seminarister og teologer
Lærerne som sosial gruppe
Privatskolene – forbudte, men i framvekst
En isolert epoke i utdanningshistorien?
En skole for det norske –1832–1884
Nasjonal modernisering
Utdanningssystemenes gjennombrudd
Allmueskolen som fellesskole
Standsskolen – status quo
Encyklopedisk allmenndannelse
Folkedannelsens program
Fra lærde til høyere skoler
Nyhumanismen må vike
Realgymnasets innføring
Lærerutdanningen – allmueskolens underbruk
Læreryrkets betingelser
Seminaristene reiser seg
Privatskolene – frihet og forbilder
Privatskolene taper i allmueskolesektoren
I bresjen for jentene
Statsborgeren
En skole for demokrati – 1884–1940
Selvstyre, solidaritet og system
Folkets skole
Folkeskolen – fedrelandets fellesskole
Nasjonale dannelsesfag og barnesentrering
Den høyere skolen – allsidig og livsnær
«Sjefen» i systemet
Jentene og guttene likestilles
Enhetsskolelæreren – på faglig grunn
Treårig lærerskole
«Lærerkaldets høie Betydning»
Privatskolene – innstramning og stagnasjon
De borgerliges ‘nei’
Det nye skolebarnet
«Gagns menneske»
Normalitetsdiskursen
Institusjonalisering – frihet og formynderi
En skole for likeverd – 1945–1982
Vekst og velferd
Krigens skoleerfaring
«Ulike, men likeverdige elever»
Fellesskapets skole
Utdanningsretten: den vanskelige likheten
Enkeltelevens skole
Den individuelle vendingen
Reformteknokratiet: forsøk og forskning
9-årig grunnskole – sammenhold som fellesskap
Faglig radikalisme
Frihet og fornyelse
Den videregående skolen – enhetsskolens utvidelse
Integrasjon: yrkesskolen + gymnaset
Gymnasets stilling
Lærerutdanningen: profesjonalisering
Lærere, adjunkter og lektorer
Privatskolene: foreldrerettens garanti
Fra ‘nei’ til ‘ja’ på borgerlig side
En begrenset lov
Oppdragelse til demokrati
DEL V
En skole for prestasjon 1982–
Utdanning som økonomi
«Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter»
Den videregående skolen – en rettighet
R94: forspill
Evaluering og nye utfordringer
10-årig grunnskole – kunnskap som fellesskap
R97: seksåringsreformen – læring gjennom lek
Hva med solidariteten?
Lærerutdanningen: akademisering
Lærerutdanningens forlengelse
Pedagog eller profesjonsutøver?
Utsyn: lærernes profesjonsidentitet
Privatskolene: konkurranse for kvalitet
Politisk våpenhvile
Kommersialisering, skolenedleggelser og lovbrudd
Mål, midler og mistillit
Avslutning
Noter
Litteratur og kilder
Register