Den norske skolen. Utdanningssystemets historie
ISBN: 978-82-7935-389-8
Om boka
-
Boken tar for seg grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen – kjernen i utdanningssystemet mellom barnehagen og høyere utdanning. Den viser hvordan skolens og lærerutdanningens ideer, innhold og organisering har utviklet seg og lagt grunnen for dagens system.
Endringsprosessen strekker seg over tre hundreår og beskrives gjennom fem epoker. Fra den første epoken, «en skole for kirken», følger vi utviklingen fram til vår egen tid, «en skole for prestasjon». Leseren får innsikt i den utdanningspolitiske og pedagogiske tenkningen som har ligget til grunn for den norske skolen. De politiske konfliktlinjene illustreres spesielt i forholdet mellom den offentlige skolen og privatskolevirksomheten. Sentralt står skolens svar på nasjonsdannelsen, demokratiet og ideen om likeverd. Felleskapets versus enkeltelevens behov er et gjennomgangstema i etterkrigsperioden. I den siste epoken, som vies størst plass, retter boken søkelyset mot kunnskapsskolens verdigrunnlag og styring. Vi ser hvordan kunnskapsøkonomien, markedskreftene og en global konkurranse i vår egen tid stiller elevene og utdanningssystemet på nye prøver.
Den norske skolen gir grunnleggende innsikt i oppbyggingen av det norske utdanningssystemet. Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningen og pedagogikk, og mot profesjonsutøvere, forskere og politikere innenfor utdanningsfeltet.
Om forfatteren
-
Harald Thuen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Han har tidligere vært professor i utdanningshistorie ved Universitetet i Oslo.
Innholdsfortegnelse
-
(283 sider)
Innledning
Del I
En skole for kirken – 1739–1832
Statspietisme og merkantilisme
Et todelt skolesamfunn
Pietistisk pedagogikk
Kameralisme og rasjonalisme
Allmueskolen på bygdene – en skole for alle
Kamp mot analfabetismen
Skolens mål: konfirmasjonenStaten befaler! – bygden betaler?Omgangsskolen – i bygdefolkets interesse
Pontoppidans katekismeforklaring
Allmueskolen i byene – en standsdelt skole
Byenes selvstendighetUlike skoler for fattig og rik
Undervisningsinnhold og kjønnsdeling
Borgerskoler og realskoler – et pedagogisk frirom
Nyttig kunnskap for middelstandenPionerskoler for jentene
Latinskolen – embetsmennenes hjertebarn
Elevene: embetsstandens utvalgte sønnerPresteskolens urokkelighet
Encyklopedi – krav om en mer allsidig undervisning
Lærerne – lite utdanning og lav status
Seminarister og teologerLæreridealet i allmueskolen
Lærerne som sosial gruppe
Privatskolene – forbudte, men i framvekst
En isolert epoke i utdanningshistorien?DEL II
En skole for det norske –1832–1884
Nasjonal modernisering
Utdanningssystemenes gjennombruddPolitisk og kulturell nasjonalismeEn skolen til nytte
Allmueskolen som fellesskole
Standsskolen – status quoVendepunktet: allmueskoleloven av
Encyklopedisk allmenndannelse«Kompetanser» og læringsteori
Folkedannelsens programLesebokstriden – pietismens punktum
Fra lærde til høyere skoler
Nyhumanismen må vikeSystemideens introduksjon
Realgymnasets innføring
Lærerutdanningen – allmueskolens underbruk
Læreryrkets betingelserPedagogikk – lærerstandens fag
Seminaristene reiser seg
Privatskolene – frihet og forbilder
Privatskolene taper i allmueskolesektorenSuksess som reformskoler
I bresjen for jentene
StatsborgerenDEL III
En skole for demokrati – 1884–1940
Selvstyre, solidaritet og system
Folkets skoleFolkestyret omsatt til skolen«Enhedsskolen» – et solidaritetsbegrepUtdanningssystemets brobygging
Folkeskolen – fedrelandets fellesskole
Nasjonale dannelsesfag og barnesentreringVenstre versus Høyre
Den høyere skolen – allsidig og livsnær
«Sjefen» i systemet1896: 5-årig enhetsskoleLatinens fall
Jentene og guttene likestilles«Fysisk opdragelse»Større undervisningsfrihet 7-årig enhetsskole, realskole og nye gymnas
Enhetsskolelæreren – på faglig grunn
Treårig lærerskolePedagogisk «videnskabelighet»
«Lærerkaldets høie Betydning»
Privatskolene – innstramning og stagnasjon
De borgerliges ‘nei’Sosialistenes ‘nei’Frontene tar form
Det nye skolebarnet
«Gagns menneske»AktivitetsdiskursenSunnhetsdiskursen
Normalitetsdiskursen
Institusjonalisering – frihet og formynderiDel IV
En skole for likeverd – 1945–1982
Vekst og velferd
Krigens skoleerfaringUtdanningssamfunnet
«Ulike, men likeverdige elever»
Fellesskapets skole
Utdanningsretten: den vanskelige likhetenUtdanningskulturen: etikk & estetikkUtdanningsøkonomien: eleven som kapital
Enkeltelevens skole
Den individuelle vendingenDifferensiering! – men hvordan?
Reformteknokratiet: forsøk og forskning
9-årig grunnskole – sammenhold som fellesskap
Faglig radikalismeM74 – enhetssyntesen og likeverdet
Frihet og fornyelse
Den videregående skolen – enhetsskolens utvidelse
Integrasjon: yrkesskolen + gymnasetYrkesopplæringens stilling
Gymnasets stillingAllmenndannelsens magi
Lærerutdanningen: profesjonalisering
Lærere, adjunkter og lektorerAllmennlærer eller faglærer?
Privatskolene: foreldrerettens garanti
Fra ‘nei’ til ‘ja’ på borgerlig sidePrivatskolen som rettsprinsipp
En begrenset lov
Oppdragelse til demokrati
DEL V
En skole for prestasjon 1982–
Utdanning som økonomi
«Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter»Nykonservatisme & nyliberalismeKonkurransestatenKunnskapsskolens reformgrunnlag
Den videregående skolen – en rettighet
R94: forspillTre reformer i ettMålstyring og modulisering
Evaluering og nye utfordringerElevfrafallet
10-årig grunnskole – kunnskap som fellesskap
R97: seksåringsreformen – læring gjennom lekR97: -årig grunnskole – enhetsskolen som kunnskapsskoleKunnskapsløftet – en utvidet læreplanMålstyrt valgfrihetFerdighet: kompetanse & dannelse
Hva med solidariteten?Kunnskapsløftet 2017: dybdelæring som politikk
Lærerutdanningen: akademisering
Lærerutdanningens forlengelseAllmennlærerens sorti
Pedagog eller profesjonsutøver?Masterutdanning og forskning
Utsyn: lærernes profesjonsidentitet
Privatskolene: konkurranse for kvalitet
Politisk våpenhvileValgfrihet til salgsFriskolens rettsliberalisme
Kommersialisering, skolenedleggelser og lovbruddPrivatskolepolitikkens lange linjer
Mål, midler og mistillitAvslutning
Noter
Litteratur og kilder
RegisterUtgivelsesdato
I salg fra 16. februar 2017