Den norske skolen. Utdanningssystemets historie

ISBN: 978-82-7935-389-8

Boken tar for seg grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen – kjernen i utdanningssystemet mellom barnehagen og høyere utdanning.
Veiledende pris med mva
Salgspris med rabatt
Pris: kr. 387
Rabatt
Forfatter: Harald Thuen

Boken tar for seg grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen – kjernen i utdanningssystemet mellom barnehagen og høyere utdanning. Den viser hvordan skolens og lærerutdanningens ideer, innhold og organisering har utviklet seg og lagt grunnen for dagens system.

Endringsprosessen strekker seg over tre hundreår og beskrives gjennom fem epoker. Fra den første epoken, «en skole for kirken», følger vi utviklingen fram til vår egen tid, «en skole for prestasjon». Leseren får innsikt i den utdanningspolitiske og pedagogiske tenkningen som har ligget til grunn for den norske skolen. De politiske konfliktlinjene illustreres spesielt i forholdet mellom den offentlige skolen og privatskolevirksomheten. Sentralt står skolens svar på nasjonsdannelsen, demokratiet og ideen om likeverd. Felleskapets versus enkeltelevens behov er et gjennomgangstema i etterkrigsperioden. I den siste epoken, som vies størst plass, retter boken søkelyset mot kunnskapsskolens verdigrunnlag og styring. Vi ser hvordan kunnskapsøkonomien, markedskreftene og en global konkurranse i vår egen tid stiller elevene og utdanningssystemet på nye prøver.

Den norske skolen gir grunnleggende innsikt i oppbyggingen av det norske utdanningssystemet. Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningen og pedagogikk, og mot profesjonsutøvere, forskere og politikere innenfor utdanningsfeltet.


Harald Thuen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet. Han har tidligere vært professor i utdanningshistorie ved Universitetet i Oslo.


(283 sider)

Innledning

Del I
En skole for kirken – 1739–1832
Statspietisme og merkantilisme
   Et todelt skolesamfunn
   Pietistisk pedagogikk
   Kameralisme og rasjonalisme
Allmueskolen på bygdene – en skole for alle
   Kamp mot analfabetismen
   Skolens mål: konfirmasjonen  
   Staten befaler! – bygden betaler?
   Omgangsskolen – i bygdefolkets interesse
   Pontoppidans katekismeforklaring
Allmueskolen i byene – en standsdelt skole
   Byenes selvstendighet
   Ulike skoler for fattig og rik
   Undervisningsinnhold og kjønnsdeling
Borgerskoler og realskoler – et pedagogisk frirom
   Nyttig kunnskap for middelstanden
   Pionerskoler for jentene
Latinskolen – embetsmennenes hjertebarn
   Elevene: embetsstandens utvalgte sønner
   Presteskolens urokkelighet
   Encyklopedi – krav om en mer allsidig undervisning
Lærerne – lite utdanning og lav status
   Seminarister og teologer
   Læreridealet i allmueskolen
   Lærerne som sosial gruppe
Privatskolene – forbudte, men i framvekst
En isolert epoke i utdanningshistorien?
 
DEL II
En skole for det norske –1832–1884
Nasjonal modernisering
   Utdanningssystemenes gjennombrudd
   Politisk og kulturell nasjonalisme
   En skolen til nytte
Allmueskolen som fellesskole
   Standsskolen – status quo
   Vendepunktet: allmueskoleloven av
   Encyklopedisk allmenndannelse
   «Kompetanser» og læringsteori
   Folkedannelsens program
   Lesebokstriden – pietismens punktum
Fra lærde til høyere skoler
   Nyhumanismen må vike
   Systemideens introduksjon
   Realgymnasets innføring
Lærerutdanningen – allmueskolens underbruk
  Læreryrkets betingelser
    Pedagogikk – lærerstandens fag
   Seminaristene reiser seg
Privatskolene – frihet og forbilder
   Privatskolene taper i allmueskolesektoren
   Suksess som reformskoler
   I bresjen for jentene
Statsborgeren
 
DEL III
En skole for demokrati – 1884–1940
Selvstyre, solidaritet og system
   Folkets skole
   Folkestyret omsatt til skolen
   «Enhedsskolen» – et solidaritetsbegrep
   Utdanningssystemets brobygging
Folkeskolen – fedrelandets fellesskole
   Nasjonale dannelsesfag og barnesentrering
   Venstre versus Høyre
Den høyere skolen – allsidig og livsnær
   «Sjefen» i systemet
   1896: 5-årig enhetsskole
   Latinens fall
   Jentene og guttene likestilles
   «Fysisk opdragelse»
   Større undervisningsfrihet 7-årig enhetsskole, realskole og nye gymnas
Enhetsskolelæreren – på faglig grunn
   Treårig lærerskole
   Pedagogisk «videnskabelighet»
   «Lærerkaldets høie Betydning»
Privatskolene – innstramning og stagnasjon
   De borgerliges ‘nei’
   Sosialistenes ‘nei’
   Frontene tar form
Det nye skolebarnet
   «Gagns menneske»
   Aktivitetsdiskursen
   Sunnhetsdiskursen
   Normalitetsdiskursen
Institusjonalisering – frihet og formynderi
 
Del IV
En skole for likeverd – 1945–1982
Vekst og velferd
   Krigens skoleerfaring
   Utdanningssamfunnet
   «Ulike, men likeverdige elever»
Fellesskapets skole
   Utdanningsretten: den vanskelige likheten
   Utdanningskulturen: etikk & estetikk
   Utdanningsøkonomien: eleven som kapital
Enkeltelevens skole
   Den individuelle vendingen
   Differensiering! – men hvordan?
   Reformteknokratiet: forsøk og forskning
9-årig grunnskole – sammenhold som fellesskap
   Faglig radikalisme
   M74 – enhetssyntesen og likeverdet
   Frihet og fornyelse
Den videregående skolen – enhetsskolens utvidelse
   Integrasjon: yrkesskolen + gymnaset
   Yrkesopplæringens stilling
   Gymnasets stilling
   Allmenndannelsens magi
Lærerutdanningen: profesjonalisering
   Lærere, adjunkter og lektorer
   Allmennlærer eller faglærer?
Privatskolene: foreldrerettens garanti
   Fra ‘nei’ til ‘ja’ på borgerlig side
   Privatskolen som rettsprinsipp
   En begrenset lov
Oppdragelse til demokrati

DEL V
En skole for prestasjon 1982–
Utdanning som økonomi
   «Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter»
   Nykonservatisme & nyliberalisme
   Konkurransestaten
   Kunnskapsskolens reformgrunnlag
Den videregående skolen – en rettighet
   R94: forspill
   Tre reformer i ett
   Målstyring og modulisering
   Evaluering og nye utfordringer
   Elevfrafallet
10-årig grunnskole – kunnskap som fellesskap
   R97: seksåringsreformen – læring gjennom lek
   R97: -årig grunnskole – enhetsskolen som kunnskapsskole
   Kunnskapsløftet – en utvidet læreplan
   Målstyrt valgfrihet
   Ferdighet: kompetanse & dannelse
   Hva med solidariteten?
   Kunnskapsløftet 2017: dybdelæring som politikk
Lærerutdanningen: akademisering
   Lærerutdanningens forlengelse
   Allmennlærerens sorti
   Pedagog eller profesjonsutøver?
   Masterutdanning og forskning
   Utsyn: lærernes profesjonsidentitet
Privatskolene: konkurranse for kvalitet
   Politisk våpenhvile
   Valgfrihet til salgs
   Friskolens rettsliberalisme
   Kommersialisering, skolenedleggelser og lovbrudd
   Privatskolepolitikkens lange linjer
Mål, midler og mistillit

 

Avslutning
Noter
Litteratur og kilder
Register


I salg fra 16. februar 2017