Forskningsmetode for lærerutdanningene

Denne boken gir en introduksjon til forskningsmetode for lærerutdanningene. Boken dekker både kvalitativ og kvantitativ forskningsdesign. Forfatterne har en pragmatisk holdning til metoder, og framhever at det er formål og problemstilling som avgjør hvilken framgangsmåte som bør benyttes når studier skal gjennomføres.
Boken redegjør for de valg som kan gjøres i forskningsprosessen, og hvordan en undersøkelse kan designes fra idé til rapportering og presentasjon av resultatene. Den gir mange praktiske tips og er rik på eksempler. Det er ikke nødvendig å ha spesielle forkunnskaper om forskningsmetode for å ha utbytte av boken.

Asbjørn Johannessen er sosiolog og høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Han har lang undervisningserfaring i samfunnsvitenskapelig metode, og har skrevet "Introduksjon til SPSS" og "Å forstå samfunnsforskning" (sammen med Per Arne Tufte og Pål Veiden)..

Line Christoffersen er Ph.D. i Marketing fra Handelshøjskolen i København. Hun er førsteamanuensis ved Markedshøyskolen og underviser i markedsføring og kvalitativ metode. Hun har tidligere arbeidet som manager i Andersen Business Consulting og vært forskningsleder for kvalitative metoder i Synovate.

Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han har undervist i forskningsmetode og kvantitativ metode ved Universitetet i Oslo og flere andre høyskoler i Norge. Han har skrevet "Å forstå samfunnsforskning" (sammen med Asbjørn Johannessen og Pål Veiden).

Forfatterne har også skrevet "Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode", 4. utgave (2010).

Del I
Metoderefleksjon

Kapittel 1 Hva er forskning?
Teoretisering av hverdagserfaringer
Hva er samfunnsvitenskapelig metode?
Kvalitativ og kvantitativ metode
Forskningsprosessen
Forberedelse
Datainnsamling
Dataanalyse
Rapportering
Oppsummering

Kapittel 2 Virkeligheten, data og teori
Samfunnsvitenskapens studieemne – den sosiale virkeligheten
Data/empiri
Data er avhengig av forforståelse
Hvor pålitelige er data? Reliabilitet
Hvor relevant er data? Validitet
Teori som forenkling av virkeligheten
Teoretisk perspektiv
Begreper
Hypotese
Forholdet mellom data og teori
Oppsummering

Kapittel 3 Fra tema til problemstilling
Undersøkelsens problemstilling
Nøkkelbegreper
Identifisering av nøkkelbegreper
Teoretisk definisjon
Dekomponering
Operasjonalisering
Formulering av problemstilling
Oppsummering

Kapittel 4 Forskerens etiske og juridiske ansvar
Forskningsetiske prinsipper og retningslinjer
Forskningsetikk og bruk av Internett
Adgang til og bruk av personopplysninger
Meldeplikt og konsesjonsplikt i henhold til personopplysningsloven
Hvor skal prosjektene meldes? Hvor søker man konsesjon?
Samtykke til å delta i en undersøkelse
Samtykke når umyndige skal delta i forskning
Taushetsplikt og anonymitet
Adgang til taushetsbelagte personopplysninger
Oppsummering

Kapittel 5 Utvelgelse av informanter
Utvalgsstørrelse
Utvalgsstrategier
Rekruttering av informanter
Tidsperspektivet
Oppsummering

Del II
Kvalitativ tilnærming – tekstenes tale

Kapittel 6 Observasjon
Når egner observasjon som metode seg?
Observasjonens setting
Teoretiske antakelser møter praksisfeltet
Observasjonens faser
Feltrelasjoner og feltroller
En typologi over feltroller
Mennesket som instrument
Dokumentering av observasjoner
Exit fra settingen
Observatørens etiske ansvar
Oppsummering

Kapittel 7 Kvalitative intervjuer
Når egner intervjuer seg?
Gjennomføring av intervjuer
Utforming av intervjuguide
Relasjonen mellom forsker og informant
Hvordan stille spørsmål i kvalitative intervjuer?
Dokumentering av intervjuet
Oppsummering

Kapittel 8 Analyse av dokumenter
Hva er dokumentanalyse?
Vurdering av dokumenter
Ulike strategier for dokumentanalyse
Oppsummering

Kapittel 9 Analyse, tolkning og rapportering innenfor etnografi
Etnografi: Å studere kulturer
Oppsummering

Kapittel 10 Analyse, tolkning og rapportering innenfor fenomenologi
Fenomenologi: Å forstå verden gjennom menneskene
Oppsummering

Kapittel 11
Analyse, tolkning og rapportering innenfor casedesign
Casedesign: Studiet av det spesifikke
Oppsummering

Kapittel 12 Analyse, tolkning og rapportering innenfor
aksjonsforskning
Aksjonsforskning: Når målet er endring
Oppsummering

Del III
Kvantitativ tilnærming – tallenes tale

Kapittel 13 Hvem og hva skal forskeren undersøke?
Enheter, variabler, verdier og målenivå
Hvem skal forskeren undersøke? Enheter
Hvem skal undersøkes – alle eller et utvalg?
Populasjonen
Utvalg
Hva skal undersøkes? Variabler og verdier
Variablers målenivå
Nominalnivå
Ordinalnivå
Intervallnivå og forholdstallsnivå 
Oppsummering

Kapittel 14
Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema 
Spørreskjemaet må utformes slik at det kan gi svar på problemstillingene 
Ulike grader av strukturering 
Praktiske tips ved utforming av spørreskjemaer 
Hvis respondenten ikke er i stand til å svare 
Bruk av skalaer 
Fasene i utarbeidelse av spørreskjemaer 
Hvor stort kan spørreskjemaet være? 
Prestudie 
Ferdigstilling og utsendelse 
Purring 
Oppsummering

Kapittel 15 Analyse av kvantitative data: Fordeling av én egenskap
– univariat analyse 
Data må forenkles 
Tabeller og figurer 
Hva er typisk? Middelverdi 
Gjennomsnitt 
Median 
Modus 
Hvordan varierer fordelingen? Spredning 
Variasjonsbredden 
Kvartiler og kvartildifferanse 
Univariat analyse og målenivå 
Oppsummering

Kapittel 16
Analyse av kvantitative data: Fordeling av to
egenskaper – bivariat analyse 
Krysstabeller 
Avhengig og uavhengig variabel 
Tabelltolkning 
Sammenligning av statistiske mål 
Mål for samvariasjon – korrelasjon 
Bivariat analyse og målenivå 
Analyse av mange variabler 
Oppsummering

Kapittel 17
Akademisk skriving innenfor utdanningsvitenskap 
Bachelor- og masteroppgaver 
Skrivetekniske regler 
Essays 
Oppsummering

Litteratur

Stikkord

Utgitt juni 20112