Innvandrere på utsiden av samfunnet
ISBN: 978-82-7935-357-7
med migrasjonsspørsmål og migranter, og dem som er opptatt av spørsmål
knyttet til innvandring.
Denne boka handler om migranter som kommer til Norge. Bokas tittel
Innvandrere på utsiden av samfunnet henspiller på situasjonen som mange
innvandrere befinner seg i. De er «på utsiden» av samfunnslivet og viktige
sosiale fellesskaper i større eller mindre grad, og de blir kastet inn i
en integreringsprosess som består av deltakelse, marginalisering og tilpasning
samtidig som de må ivareta egne tradisjoner og levemåter.
Innledningsvis settes migrasjon inn i et teoretisk ramme som utdyper ulike
problemstillinger knyttet til migrasjon og migrantenes situasjon i landet de
kommer til. De enkelte kapitlene gir på en konkret og teoretisk måte et innblikk
i hvordan ulike kategorier av migranter finner seg til rette i sitt nye
land. Temaene som tas opp til drøfting i lys av empirisk materiale, er flyktningers
tilpasning og integrering, transnasjonale ekteskap, kvinners yrkesdeltakelse
og migrantenes alderdom.
To av kapitlene handler spesifikt om metoder som kan bidra til bedre
inkludering av migranter. Det ene handler om hvordan æresrelatert vold
kan motvirkes gjennom å bruke dialog som metode, det andre kapitlet tar
for seg det som kalles treveis integrering. Treveis integrering er en gjensidig
kontakt og forståelse mellom minoritet og storsamfunn samtidig som det
også er en gjensidig kontakt og forståelse mellom innvandrergruppene seg
imellom. Slik sett er det en type integrasjon som går tre veier – mellom innvandrergrupper,
og mellom innvandrergruppene og storsamfunnet.
Innvandrere på utsiden av samfunnet retter seg mot studenter, de som arbeider
med migrasjonsspørsmål og migranter, og dem som er opptatt av spørsmål
knyttet til innvandring.
Mehmed S. Kaya er førsteamanuensis og Halvor Fauske er professor ved
Høgskolen i Lillehammer.
Innhold
Innledning Minoriteter, marginalisering
og inkludering – På «utsiden av samfunnet»?
av Halvor Fauske
Innvandrere, migranter eller hva?
Mobilitet, migrasjon og migrantenes situasjon
Migranten som «den fremmede»
Marginalisering, inklusjon og eksklusjon
Kapitlene i boken
Litteratur
Kapittel 1
Kvinner med innvandrerbakgrunn og yrkesdeltakelse
av Mehmed S Kaya
Bakgrunn
Landsby- og by-bakgrunn
Metode og utvalg: Hvem er kvinner med innvandrerbakgrunn?
Tidligere forskning
Teoretiske rammer og kulturelle modeller
Orientering mot arbeid eller «familieorientering»?
Analyse: Hvordan ser bilde av innvandrerkvinnenes arbeids- og yrkessituasjon ut?
Hjemmeværende
Yrkesaktive
Kombinasjon av familie og jobb
Tillit til institusjoner
Konklusjon
1 Kvinner med landsby-bakgrunn ser gjerne på seg selv som hjemmeværende
2 Kvinner med urban bakgrunn er forholdsvis mer motivert for både arbeid
og yrkestilpasning
3 Kvinner fra små tettsteder og landsbyer kombinerer ofte jobb og familie
Litteratur 59
Offentlige dokumenter
Kapittel 2 Innvandring og sosial integrering
av Hogne Øian
Sosial integrering
Kulturforskjeller 66
Arrangerte ekteskap 67
Hijab
Æresrelatert vold 71
Samfunnssyn, integrasjon og identitetspolitikk
«Minoritetstesen» 76
Sosiale forhold, ikke kultur
Konklusjon 79
Litteratur
Kapittel 3 Ekteskap og skilsmisse – Transnasjonale erfaringer
av Kirsten Danielsen
Metode
Transnasjonale ekteskap
Ekteskapsformer 88
Det kjærlighetsbaserte ekteskapet
Det arrangerte ekteskapet
Ekteskapsmigrasjon
Skilsmisse
Å eie stedet 98
Livet etter skilsmissen 102
Litteratur
Kapittel 4 Fra å være feilplassert til opplevelse av tilhørighet:
av Anne Sigfrid Grønseth
Tamiler i Norge: Flyktninger i diaspora
Intergenerasjonelle spenninger
På søken etter tilhørighet: Fra arktisk ytterkant til hovedstaden Oslo
Tamilske kulturelle praksiser: Forfeilet eller jevnbyrdig?
Avsluttende bemerkninger: Rom for ulikhet, rom for tilhørighet
Litteratur 123
Kapittel 5 Alderdom i framandt land
av Trude Brita Nergård
Har eldre innvandrarar noko felles?
Kva er etnisitet og blir etnisitet viktigare med alderen?
Kor mange eldre innvandrarar bur det i Noreg?
Om utval, rekruttering og gjennomføring av studien
Planar for alderdomen
Flytte tilbake eller bli verande i Noreg?
Mange draumar om å reise heim
Faktorar som verkar inn på flytteavgjersla
Heimlengsle og ambivalens kan vere tungt å leve med
Bu åleine eller saman med barna sine?
Korleis informantane bur i dag
Framtidige bustadspreferansar
Kjennskap og haldning til bruk av offentlege omsorgstenester
Nokon reknar seg som godt informert, andre ikkje
Dei fleste har høyrd om heimhjelp, men føretrekk hjelp frå barna
Lite erfaring med sjukeheim…
… og varierande innstilling til å akseptere det som framtidig bustadløysing
Oppsummering
Avslutning
Litteratu
Kapittel 6 Dialog i saker om
kollektiv æresrelatert vold mot barn og unge
av Ida Hydle og Anja Bredal
Dialog – en teoretisk bakgrunn
Om vold – familievold, konfliktråd og dialog
Dialog eller møter/megling
Dialog og megling i tvangsekteskapsfeltet
Hva gjør fagfolk i feltet, hva slags praksiser har de utviklet?
Jenta som ikke ville leve på en livsløgn, selv om far mistet respekt
Eldstejenta som ville gifte seg
Sønnen med to koner
Far med «rett til å drepe» hvis hun ikke gjør som han sier
Oppsummerende om erfaringer med er dialog som metode
Konklusjoner og anbefalinger
Litteratur 185
Kapittel 7 Innvandrerorganisasjoner og treveis integrering
av Marianne Takle
Metodisk tilnærming
Enveis-, toveis og treveis integrering
Integreringsprosessens vertikale og horisontale akse
Norske politiske rammebetingelser
Nordisk tradisjon og innvandrerorganisasjoner
Myndighetene legger opp til treveis integrering
Administrative krav til enveis integrering
Få premisser for toveis integrering
Formalisert treveis integrering
Enveis- og toveis integrering langs vertikal akse
Nasjonal kultur – ingen enveis integrering
Horisontal akse og treveis integrering
Svak toveis integrering 204
Rådet for innvandrerorganisasjoner – treveis integrering
Få mål om lokal toveis integrering
Transnasjonal aktivitet og integrering langs vertikal akse
Konklusjon 208
Litteratur
Utgitt 26. mai 2014