Kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap
ISBN: 978-82-7935-193-1
"Kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap" undersøker mulighetene for en historisk rekonstruksjon av pedagogikk som en selvstendig, teoretisk vitenskapsdisiplin. Boken bygger på et bredt internasjonalt kildemateriale og drøfter inngående den tyske diskursen om pedagogikk som vitenskapsdisiplin. Mye av dette stoffet har tidligere ikke vært presentert i norsk sammenheng.
Bokens hovedtese er at den liberal-progressive diskursen på første halvdel av 1900-tallet, representert ved Helga Eng og Johs. Sandven her hjemme, kritisk kan rekonstrueres og fornyes med tyskeren Heinrich Roth som hovedkilde. Konstruksjonen av en empirisk utdanningsvitenskap, knyttet til den liberal-progressive diskursen, har vært fraværende i de etablerte diskursene i pedagogikken her hjemme. Konsekvensen er at en oppgir konstruksjonen av pedagogikken som teoretisk vitenskapsdisiplin, slik vi har sett at blant annet Lars Løvlie, Lise Vislie, Gunnar Handal, Alfred Oftedal Telhaug og Rune Slagstad har gjort.
Erling Lars Dale hevder at studiefaget pedagogikk kan utvikles på en slik måte at det reflekterer pedagogikk som en teoretisk vitenskapsdisiplin. Det krever autonomi for pedagogikken med anerkjente grunnbegreper og en empirisk forskningsmetodologi. Dale viser hvordan det liberal-progressive kunnskapsregimet (John Dewey) kan fornyes, og utvikler en kritisk, empirisk utdanningsvitenskap, inspirert av kritisk teori (Frankfurterskolen), der også Hans Skjervheims vitenskapskritikk og kritikk av det liberale dilemmaet inngår.
Ove Skarpenes er postdocstipendiat ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.
Innledning: Vitenskapeliggjøring av pedagogikken
Er pedagogikk en vitenskapsdisiplin?
Diskurs, kunnskapsregime og grensearbeid
Bokens motiv: å fornye den liberal-progressive diskursen
Bokens struktur
Del I: Det liberal-progressive kunnskapsregimet – med pedagogikk som vitenskap?
Perspektiver, kilder og struktur
Kapittel 1: Det liberal-progressive kunnskapsregimet
Kilder og struktur
Utdanning og demokrati et grensearbeid: John Dewey
Læreplanregime
Forskningsinstitusjoner og interessen for empirisk pedagogisk forskning
Kapittel 2: Pedagogikk som universitetsdisiplin: Et kunnskapsregime uten etos
Perspektivet og prosjektet
Pedagogikkens problemstilling: Johs. Sandven
Livsdyktighet: Johs. Sandven
Forskningsperspektiver: Johs. Sandven
Vitenskapelig forskning: Johs. Sandven
Studieplaner i pedagogikk som universitetsdisiplin
Den internasjonale fagkonteksten
Kapittel 3: Utdanningsteori (pedagogikk) er praktisk teori
To grensearbeider
Vitenskapelig teori
Vitenskapeliggjøring av pedagogisk teori (educational theory)
Praksis og pedagogisk teori
Kapittel 4: En regimekritikk
Hans Skjervheim
Pedagogikk er ikke en selvstendig og teoretisk vitenskapsdisiplin
Subjekt–subjekt-modellen
Primær og sekundær etikk
Det instrumentalistiske mistaket
Konklusjon
Del II: Det praktiske kunnskapsregimet i pedagogikk
Perspektiver, kilder og struktur
Kapittel 5: Idéhistorisk kontekst
Kilder og struktur
Aristoteles som legitimeringskilde
Positivisme- og teknokratikritikk
Positivismekritikk og undervisningsteknologi
Legitimerte positivismekritikken det praktiske kunnskapsregimet?
Kapittel 6: Kunnskapsregimets grensearbeider og legitimeringskilder fra 1970-tallet
Kilder og struktur
Utdanningens praktiske språk: Joseph J. Schwab
Praksismodell og teori i praksis: Lars Løvlie
Læreren som forsker: Lawrence Stenhouse
Konklusjon og idéhistoriske perspektiver
Kapittel 7: Nyradikalisme og kritisk pedagogikk
Kritisk pedagogikk og antiautoritær mentalitet, en internasjonal diskurs
Den nye, kritiske kunnskapssosiologien: Michael Young og Michael Apple
Kritisk pedagogikk og sosiokulturelle studier: Henry A. Giroux
Den nye kunnskapssosiologien og skoleutvikling: Karl Jan Solstad
Den antiautoritære bevegelsen i dansk pedagogikk
Desentralisering, lokalsamfunn og ideologi om direkte demokrati
Konklusjon og idéhistoriske perspektiver
Kapittel 8: Kunnskapsregimets legitimeringskilder fra 1980-tallet
Kilder og struktur
Praksisteori: Gunnar Handal
Fra teknisk rasjonalitet til handlingsrefleksjon: Donald Schön
Praktisk vitenskap og kritisk aksjonsforskning: Wilfred Carr og Stephen Kemmis
Konklusjon og idéhistoriske perspektiver
Kapittel 9: Fornyelser av det praktiske kunnskapsregimet på 1990-tallet
Kilder, struktur og perspektiver
Situert læring: Jean Lave og Etienne Wenger
Mesterlære og eksperters læring
Læring i praksis: Roger Säljö
Kapittel 10: Dansk program og norsk tradisjon på 1990-tallet
Kilder og struktur
Diagnose av pedagogikkens situasjon: Lars-Henrik Schmidt
Begrepsmessig og kulturelt hegemoni i norsk pedagogikk
Konklusjon på del II
Del III: Konstruksjon av utdanningsvitenskap – en vitenskapshistorie om regimer, kritikker og fornyelser
Perspektiver, kilder og struktur
Kapittel 11: Etableringen av det åndsvitenskapelige kunnskapsregimet
Institusjonalisering av utdanningsvitenskap
Grunnleggeren av det åndsvitenskapelige kunnskapsregimet: Herman Nohl
Etablereren av åndsvitenskapelig pedagogikk: Erich Weniger
Åndsvitenskapelig pedagogikk og nasjonalsosialistisk oppdragelsesteori
Kapittel 12: Regimekritikk gjennom fornyelse av den liberal-progressive diskursen: Heinrich Roth
Perspektiver, kilder og struktur
Dannelsens og oppdragelsens sosiologi: en innledende regimekritikk: Theodor W. Adorno
Heinrich Roths biografi
Utdanningsvitenskapens problemstilling: Heinrich Roth
Utviklingspedagogikk og handlingskompetanse: Heinrich Roth
Den realistiske vendingen i utdanningsvitenskapen: Heinrich Roth
Rasjonalitet: Klaus Mollenhauer
Didaktikk for politisk dannelse: Hermann Giesecke
Den liberal-progressive diskursen og den antiautoritære bevegelsen
Kritisk teori og liberal-progressiv diskurs
Konklusjon og idéhistoriske perspektiver
Kapittel 13: Regimefornyere av den åndsvitenskapelige pedagogikken: Wolfgang Klafki og Herwig Blankertz
Perspektiver, kilder og struktur
Den pedagogiske praksis' teori: det praktiske kunnskapsregimet: Wolfgang Klafki
Autonomi: Wolfgang Klafki
Historisk fenomen: Wolfgang Klafki
Metodologi: Wolfgang Klafki
Antiautoritær og kritisk didaktikk
Den etablerte åndsvitenskapelige didaktikken på 1970-tallet: Herwig Blankertz
Kapittel 14: Formidling og regimeetablering av tysk åndsvitenskapelig pedagogikk
Diskursmuligheten på begynnelsen av 1970-tallet
Tysk åndsvitenskapelig pedagogikk og kritisk teori
Regimeetablering i Norge
Konklusjon
Kapittel 15: Regimekritikk gjennom rekonstruksjon av utdanningsvitenskapen: Heinz-Elmar Tenorth
Kilder og struktur
Disiplin og profesjon
Et program for empirisk analyse av utdanningsvitenskapen
Historiske analyser
Konklusjon
Kapittel 16: Innføring i utdanningsvitenskapen ved begynnelsen av en ny epoke: Heinz-Hermann Krüger
Innføring i utdanningsvitenskap som universitetsdisiplin
Utdanningsvitenskapens selvforståelse: Heinz-Hermann Krüger
Utdanningsvitenskapen og nabodisiplinene: Walter Bauer og Winfried Marotzki
Refleksiv utdanningsvitenskap og kritisk dannelsesforskning: Heinz-Hermann Krüger
Konklusjon og idéhistorisk perspektiv
Del IV: Kritisk rekonstruksjon av det liberal-progressive kunnskapsregimet
Perspektiver, kilder og struktur
Kapittel 17: Kritisk, empirisk utdanningsvitenskap
Kilder, struktur og perspektiver
Utdanningsvitenskap som vitenskapsdisiplin
Empirisk utdanningsvitenskap: fra Sandven til Mollenhauer
Kritisk, dialektisk utdanningsvitenskap
Frigjørende erkjennelsesinteresse
Kapittel 18: Universell, realistisk humanisme og liberalt demokrati
Livsdyktighet og handlingskompetanse og læreplaner med kompetansemål
Universell, realistisk humanisme
Oppdragelsens imperativ: kritisk refleksjon, et dannelsesgrunnlag
Liberalt, pluralistisk demokrati
Det liberale dilemma
Kapittel 19: Konklusjon og idéhistoriske perspektiver
Autonomi, dialog og forskningsoppgaver
Empirisk forskningsmetodologi
Utdanningsvitenskap, studiefag og praksisfelt
Universell, realistisk humanisme og liberalt demokrati
Litteratur
Utgitt i juli 2005