Men de er jo så forskjellige! Tilpasset opplæring i vanlig undervisning
ISBN: 978-82-7935-146-7
Dette er en bok for pedagoger og andre faggrupper som ønsker å benytte sine kunnskaper og erfaringer til å forbedre elevenes muligheter for å oppnå tilpasset opplæring i vanlige klasser. Boken tar konsekvensene av at prinsippet om tilpasset opplæring skal gjelde alle elever og all undervisning, og dreier seg om arbeidet i det alminnelige klasserom / på den alminnelige læringsarena, uten å ha bestemte fag eller bestemte grupper av elever som utgangspunkt (spesialundervisning, minoritetsspråklige m.m.).
Boken bygger på et omfattende erfaringsmateriale fra undervisning, etterutdanning av lærere, utviklingsprosjekter, veiledning og samarbeid med lærere, skoleledere og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
Lærere og lærerteam vil i denne boken kunne få verdifulle impulser til hvordan de kan videreutvikle klassens læringsmiljø, kombinere ønsket om struktur og fleksibilitet på samme tid, iaktta egen klasse og enkeltelever, lage gode opplegg for klassen som kan brukes i forskjellige fag, evaluere arbeidet med tilpasset opplæring, samarbeide om inkluderende praksis og reflektere over egen undervisning.
Skoleledere kan benytte boken når de skal styrke skolens kvalitet innenfor pedagogisk utviklingsarbeid, skolevurdering, forholdet mellom spesialundervisning, ordinær undervisning og tilpasset opplæring, og synet på elevenes læringsmuligheter.
PPT-ansatte kan i denne boken finne hjelp til hvordan de kan kombinere arbeid med enkeltsaker og systemarbeid på klassenivå, iaktta og gi veiledning til klasselærere og bistå skolen med å utvikle den ordinære undervisningen slik at behovet for spesialundervisning blir mindre.
Boken presenterer dessuten to originale, strukturerte og anvendelige klasseromskonsepter som er utviklet gjennom praktisk utviklingsarbeid over flere år.
Professor Peder Haug sier i sin innledning til boken: ”Resultatene fra dagens norske skole tyde[r] på at en ikke har fått til eller helt mestrer den delen av utfordringa i den inkluderende skolen som forutsetter tilpasset opplæring. Skolen skal tilpasses eleven, og ikke omvendt, men det er det siste som oftest skjer. Elevenes forutsetninger skal styre opplæringen.”
Hallvard Håstein og Sidsel Werner er ansatt som rådgivere ved Sørlandet kompetansesenter i Kristiansand. De har mange års praksis som lærere fra ulike skoleslag, og mange års erfaring som veiledere og kursholdere for lærere, skoleledere og ansatte i PPT. Forfatterne har vært knyttet til studiet om tilpasset opplæring ved Universitetet i Oslo. Håstein leder et tilsvarende studium ved Høgskolen i Agder. Werner arbeider med et doktorgradsprosjekt i tilpasset opplæring.
1. Mangfoldet utfordrer
DEL 1 - INTENSJONENE
2. Rettigheter og forpliktelser
Alle elevers rettigheter
Det individuelle dilemma
Rettighetene gjelder rett til deltakelse
Likeverd og anstendighet
Retten til synkronisering og sprang
3. Tilpasset opplæring som pedagogisk fenomen
For å forstå bedre
Systemiske aspekter
Legale aspekter
Didaktiske aspekter
Kunnskapsmessige aspekter
Tilpasset opplæring definert
Elev og lærer medvirker gjensidig
Tre sentrale kjennetegn
4. Prinsippet praktisert
Tre tilpasninger til klassen
Skolens og elevenes strategier for tilpasning
Når skolen tar hovedansvaret
Når elevene får et utvidet ansvar
Elevens strategier for å oppnå hjelp
To tenkte undersøkelser
Klasseromsløsninger
Hvem tilpasser best?
Lokalisering av tilpasset opplæring
Ordinær undervisning og spesialundervisning
DEL 2 - KLASSEN
5. Mangfold som rettesnor
Mangfold er utgangspunktet
Håndtering av mangfoldet
Det som omgir eleven til daglig
Mangfold som etisk rettesnor
6. Innenfor og utenfor klassen
Mangelfull kunnskap om inkludering
Kunnskap versus verdistandpunkt
Muligheter og begrensninger utenfor klassen
Det avgrensede klasserom
Det utvidede klasserom
Det individuelle klasserom
Grupperommet
Elevens vei tilbake til klassen
Hovedpersonen
7. Elevrolle versus lærerrolle
Elev- og lærerroller som passer sammen
Lærerens rolle
Elevens roller
Deltakernes stabilitet og fleksibilitet
DEL 3 - ELEVENE
8. Elevenes inntrykk
Kommunikasjonsbegrepet brukt på en utvidet måte
Partene som kommuniserer
Læring og medlæring for tilpasset deltakelse
Definerende og anerkjennende kommunikasjon
9. Ulike forskjeller
Elevenes liv med lærerens referanserammer
Overforenklende referanserammer
Veloppbygde referanserammer
Noen enkeltstående modeller
Lærere med nyanserte referanser
Liker du oss?
10. Kunnskapen bygger elevene selv
Konstruktivistisk forståelse
Konstruktører i klasserommet
En modell for kunnskapsproduksjon som sosial prosess
11. Elevenes modeller
Modellmakt
Tilpasset opplæring eller modellmonopol
Underveis til dialog
I møtet mellom modeller - det er der det skjer
DEL 4 - KJENNETEGNENE
12. Iakttakelse av elevenes læring
Nysgjerrighet og respekt
Fokus for pedagogisk oppmerksomhet
Kvalitetsutvikling
Tegn på læring
Tegn på muligheter
Iakttakelse av hele klassen
Iakttakelse av den enkelte elev
Iakttakelse av den tredje lærer
Ansvar og risiko
13. Redskaper for iaktttakelse underveis
Tjueen redskaper til praktisk bruk
14. Elevenes deltakelse
Eleven som ikke deltok
Terskler og åpninger for deltakelse
Ti aspekter ved elevenes tilpassede deltakelse
Et nyttig perspektiv på deltakelse?
15. Kriterier for tilpasset opplæring
Fra prinsipp til kriterium
Et gjennomprøvd sett av kriterier for tilpasset opplæring
Å arbeide med kriterier
16. Humor i klasserommet
Sju postulater
DEL 5 - LÆRINGSROMMENE
17. Klassens kompetanser
Klassens kollektive kompetanser
Klassens selvstendige kompetanser
Klassens særlige kompetanser
Klassens kompetanser og elever med særskilte behov
Erfaringer med klasseromskonseptet
18. Klasserommets orden og fleksibilitet
Åpenhet og struktur samtidig
Elevenes typer av virksomhet
Elevenes bruk av ulike typer ledelse
Rekvisitter elevene tar i bruk
Elevenes bruk av læringsarenaen
Erfaringer med klasseromskonseptet
19. Metoder og arbeidsmønstre
Sortering av metoder og arbeidsmønstre
Utgangspunkt 1: Elevenes nytte av egne erfaringer
Utgangspunkt 2: Elevene lærer gjennom å samarbeide
Utgangspunkt 3: Miljøet som læringsfaktor
Utgangspunkt 4: Arbeidsmåter med generell relevans
Utgangspunkt 5: Elevene lærer av dem som kan mer enn dem selv
Utgangspunkt 6: Elever kan organisere selv
Utgangspunkt 7: Elevenes bevegelser og kroppsbruk har betydning for læringen
Metodisk klokskap
20. Kontroll i klasserommet
Mangfold, kontroll og angst
Veier til og veier fra kontroll
21. Kommunikasjon for elevdeltakelse
Å bruke definisjonsmakt
Å gi mulighet for initiativ
Å gi tid
Å gi hjelp
Å overlate definisjonsmakt til elevene
2. utgave - februar 2004