Boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig for andre som skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter eller utredninger. Boken dekke både kvalitative og kvantitative forskningsdesign. Forfatterne fremhever at det er formål og problemstilling som avgjør hvilken fremgangsmåte som bør benyttes når undersøkelser skal gjennomføres. 

Boken redegjør for de valg som kan gjøres i forskningsprosessen, og hvordan en undersøkelse kan designes fra idé til rapportering. Det er mange praktiske råd, og det er mange eksempler. 

I denne sjette utgaven er det gjort betydelige endringer. Kapitlene om kvalitative metoder er utvidet med flere eksempler, vi presenterer flere digitale alternativer og det er tatt med mange relevante lenker som kan hjelpe lesere til å finne ytterligere informasjon.

I den kvantitative delen er det et eget kapittel om analyse av årsakssammenhenger – eksperiment og statistisk kontroll, samt egne kapitler om enkel regresjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse.

I denne nyutgaven presenteres det også mange lenker til nettsteder som kan være nyttige når man skal gjennomføre undersøkelser, og det vises også hvordan man kan bruke internettet for å gjennomføre undersøkelser.

Del I    Metoderefleksjon

Kapittel 1

Hverdagskunnskap og forskning       

Teoretisering av hverdagserfaringer       

Hva er samfunnsvitenskapelig metode?   

Forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap 

Kvalitativ og kvantitativ metode 

Forskningsprosessen 

Forberedelse     

Datainnsamling   

Dataanalyse   

Rapportering 

  

Kapittel 2

Virkeligheten, data og teori         

Samfunnsvitenskapens studieemne – den sosiale virkeligheten 

Data    

Hvor pålitelige er data? Reliabilitet 

Teori, begrep og hypotese 

Forholdet mellom empiri og teori 

  

Kapittel 3

Fra tema til problemstilling  

Undersøkelsens faglige utgangspunkt    

Undersøkelsens problemstilling    

Nøkkelbegreper    

Identifisering av nøkkelbegreper   

Teoretisk definisjon   

Dekomponering   

Operasjonalisering    

Indikatorer    

Formulering av problemstilling    

Datas relevans – validitet    

Begrepsvaliditet    

 

Kapittel 4

Forskerens etiske og juridiske ansvar  

Forskningsetikk    

Forskningsetikk og bruk av internett   

Adgang til og bruk av personopplysninger   

Samtykke til å delta i en undersøkelse     

Taushetsplikt og anonymitet    

Taushetsbelagte personopplysninger    

 

Del II    Kvalitativ tilnærming – tekstenes tale            

Problemstilling og formål som utgangspunkt for valg av design           

 

Kapittel 5

Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser       

Utvalgsstrategier  

Rekruttering av informanter 

Tidsperspektivet  

Utvalgsstørrelse  

 

Kapittel 6

Observasjon       

Å samle data gjennom observasjon  

Viktige begreper i observasjonsforskning         

Når egner observasjon seg? 

Hva kan observeres?    

Å velge situasjonen som skal observeres    

Feltrelasjoner og feltroller    

Å få og beholde tilgang til feltet    

Elementer ved deltakende observasjon    

Innledende kontakt   

Deltakende observasjon   

Å forlate settingen    

Forskeren som forskningsinstrument    

Dokumentasjon av observasjoner    

Etter observasjonen:   

Observatørens etiske ansvar   

 

Kapittel 7

Kvalitative intervjuer   

Den dominerende formen for datainnsamling    

Når egner intervjuer seg?    

Grad av struktur på kvalitative intervjuer    

Utforming av intervjuguide    

Hvordan stille spørsmål i kvalitative intervjuer?    

Relasjonen mellom forsker og informant   

Å bestemme hva som regnes som data    

Dokumentasjon av intervjuet    

Det kvalitative intervjuet online    

Mobil teknologi    

 

Kapittel 8

Gruppesamtaler    

Når egner gruppesamtaler seg?     

Forberedelser til gruppesamtaler    

Struktur på gruppesamtalen     

Bruk av projektive teknikker    

Dokumentasjon av gruppesamtaler   

Variasjoner over tradisjonelle gruppesamtaler   

Onlinebaserte gruppesamtaler    

Synkrone onlinebaserte gruppesamtaler   

Asynkrone onlinebaserte gruppesamtaler   

Generelt om moderatorens oppgave    

 

Kapittel 9

Datareduksjon, analyse og fortolkning av kvalitative data   

Forholdet mellom analyse og fortolkning    

Å arbeide med tekst    

Å organisere og dele inn kvalitative data   

Tverrsnittbasert og kategorisk inndeling av data    

Utskrift fra et intervju   

Forslag til ordrett lesning av teksten    

Forslag til fortolkende lesning av teksten    

Forslag til refleksiv lesning av teksten   

Kontekstuell dataorganisering     

Bruk av diagrammer og tabeller   

Åpne dataarkiver og «Big Qual»                                                            

Computer-aided qualitative data analysis (CAQDAS)    

 

Kapittel 10

Fenomenologi – å forstå verden gjennom menneskene   

Fenomenologi som forskningsdesign    

Forberedelse   

Datainnsamling    

Analyse     

Rapportering   

 

Kapittel 11

Etnografi – å studere kulturer   

Datainnsamling i etnografisk design 

Et forskningsdesign med utbredelse  

Prosedyrene i etnografisk forskning  

Valg av felt og setting   

Bli kjent med feltet   

Utforming av problemstilling   

Datainnsamling   

Beskrivelse av felt og setting som utgangspunkt for analyse    

Analyse   

En fortolkning der forskeren kommer frem til en forståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen    

Utforming av et helhetlig kulturelt portrett    

Rapportering    

Etnografisk forskning online   

Planleggingsfasen og tilgang til feltet   

Datainnsamling     

Analyse og rapport    

 

Kapittel 12

Casedesign – studiet av det spesifikke   

Fire designstrategier for casedesign    

Antall caser som studeres    

Analyseenheter    

Fasene i casedesign   

Problemstilling   

Teoretiske antakelser    

Analyseenheter    

Utvalgsstrategi   

Antall informanter    

Rekruttering   

Tidsperspektiv    

Den logiske sammenhengen mellom data og antakelsene og kriterier for å tolke funnene    

Rapportering   

Å generere teori fra casestudier    

Trinn 1: å komme i gang    

Trinn 2: valg av case    

Trinn 3: design av protokoll og instrumenter   

Trinn 4: å gå i felt   

Trinn 5: analyse av data    

Trinn 6: å forme hypoteser   

Trinn 7: relevant litteratur    

Trinn 8: å trekke konklusjoner    

Rapportering   

 

Kapittel 13

Historiefortelling – narrativ analyse    

Beretningsanalyse    

Critical incident technique – når målet er å løse praktiske problemer    

Forskningsprosessen  

 

Kapittel 14

Analyse av dokumenter og litteraturstudier   

Hva er dokumentanalyse?   

Hva regnes som dokumenter?   

Vurdering av dokumenter    

Fordeler og begrensninger med dokumentanalyse    

Ulike strategier for språklig orientert dokumentanalyse    

Diskursanalyse     

Litteraturstudier   

Litteratursøk etter kvalitative studier    

Kvalitativ metaanalyse – metaetnografi   

 

Kapittel 15

Evaluering av kvalitative undersøkelser  

Pålitelighet (reliabilitet)     

Troverdighet (intern validitet)    

Overførbarhet (ekstern validitet)     

Bekreftbarhet (objektivitet)   

 

Del III    Kvantitativ tilnærming – tallenes tale              

Mixed methods research    

 

Kapittel 16

Kvantitative forskningsdesign       

Tverrsnittundersøkelser 

Longitudinelle undersøkelser 

Tidsserieundersøkelser og tverrsnittundersøkelser              

Panelstudier  

Kohortundersøkelser 

Eksperiment  

Kvasieksperiment

Evaluering   

 

Kapittel 17

Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå                                                                                            

Hvem skal forskeren undersøke? Enheter       

Hvem skal undersøkes – alle eller et utvalg?    

Populasjonen  

Utvalg    

Svarrespons og bortfallsanalyse             

Hva skal undersøkes? Variabler og verdier        

Kodebok og datamatrise 

Variablers målenivå  

Nominalnivå      

Ordinalnivå      

Intervallnivå og forholdstallsnivå  

Dikotome variabler    

Andre inndelinger    

Sammensatte mål    

 

Kapittel 18

Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema   

Spørreskjemaet må gi svar på problemstillingene    

Ulike grader av strukturering    

Hva spør vi om?    

Praktiske tips ved utforming av spørreskjemaer    

Bruk av skalaer   

Vet ikke?    

Hvor omfattende kan spørreskjemaet være?    

Prestudie    

Ferdigstillelse og utsendelse   

Purring    

 

Kapittel 19

Fordeling av én egenskap – univariat analyse   

Data må forenkles    

Tabeller og figurer   

Hva er typisk? Middelverdi    

Gjennomsnitt    

Median    

Modus – typetall    

Hvordan varierer fordelingen? Spredning    

Variasjonsbredden   

Kvartiler og kvartildifferanse   

Standardavviket    

Form    

Univariat analyse og målenivå    

 

Kapittel 20

Fordeling av to egenskaper – bivariat analyse   

Krysstabeller    

Avhengig og uavhengig variabel   

Tabelltolkning    

Sammenlikning av statistiske mål    

Mål for samvariasjon – korrelasjon    

Bivariat analyse og målenivå    

  

Kapittel 21

Analyse av årsakssammenhenger – eksperiment og statistisk kontroll   

Statistisk sammenheng eller samvariasjon    

Årsaksretningen    

Kontroll for konkurrerende forklaringer – tredjevariabler   

Mekanismer    

Forskningsdesign for kvantitative årsaksstudier    

Intern validitet    

 

Kapittel 22

Enkel regresjonsanalyse 

Enkel regresjonsanalyse: å finne den lineære trenden i dataskyen   

Lineær sammenheng   

Observasjoner, spredningsdiagram og datasky     

Regresjonslikningen og tolkning av koeffisientene når X er en kvantitativ variabel    

Regresjonslikningen og tolkning av koeffisientene når X har to verdier    

Prediksjon    

Residualer    

Residualenes kvadratsum og minste kvadraters metode    

Hvor god tilpasning gir regresjonsmodellen?    

Forklart varians – R2      

Standardiserte og ustandardiserte helningskoeffisienter   

Utskrift fra enkel regresjonsanalyse i SPSS   

 

Kapittel 23

Multippel regresjonsanalyse  

Tolkning av koeffisientene i multippel regresjonsanalyse   

Prediksjon i multippel regresjonsanalyse    

Residualer    

Modelltilpasning i multippel regresjonsanalyse – R2 og justert R2      

Kategoriske uavhengige variabler i regresjonsanalyse – omkoding til dummyvariabler    

Forutgående og medierende kontrollvariabler                                                                                        

Modererende variabler – interaksjonseffekt   

Forutsetninger for regresjonsanalyse     

Korrekt modellspesifikasjon  

Ikke omvendt årsaksretning eller gjensidig årsakspåvirkning mellom avhengig og uavhengig variabel      

Fravær av målefeil i uavhengig variabel 

Fravær av multikollinearitet 

Fravær av innflytelsesrike «uteliggere» 

Forutsetninger for å generalisere fra utvalg til populasjon (slutningsstatistikk)    

 

Del IV     Slutningsstatistikk – å generalisere fra utvalg til populasjon                    

 

Kapittel 24

Beregning av sikkerhetsmargin – estimering       

Estimering   

Normalfordelingskurven 

Å estimere et gjennomsnitt i populasjonen ved hjelp av et gjennomsnitt i utvalget    

Å estimere en prosentfordeling i populasjonen ved hjelp av prosentfordelingen i utvalget      

 

Kapittel 25

Beregning av forskjeller mellom grupper– hypotesetesting       

Hypotesetesting  

Testing av differanser mellom gjennomsnitt – t-test    

Rapportering av resultater fra signifikanstesting          

Testing av sammenhenger i krysstabeller – khikvadrattesten 

Testing av sammenhenger mellom variabler – signifikanstest av korrelasjon 

Slutningsstatistikk i regresjonsanalyse     

Hypotesetest av helningskoeffisienter 

 

Kapittel 26

Hvordan vurdere slutningsstatistikk?     

Feilslutninger  

Statistisk og innholdsmessig signifikans  

Slutningsstatistikk og validitet 

  

Vedlegg 1

Forholdet mellom z-skår og andeler (proporsjoner) som ligger under/over mulige z-skårer  

Litteratur    

Stikkord