6. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode
ISBN: 978-82-7935-404-8
Boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig for andre som skal gjennomføre undersøkelser, prosjekter eller utredninger. Boken dekke både kvalitative og kvantitative forskningsdesign. Forfatterne fremhever at det er formål og problemstilling som avgjør hvilken fremgangsmåte som bør benyttes når undersøkelser skal gjennomføres.
Boken redegjør for de valg som kan gjøres i forskningsprosessen, og hvordan en undersøkelse kan designes fra idé til rapportering. Det er mange praktiske råd, og det er mange eksempler.
I denne sjette utgaven er det gjort betydelige endringer. Kapitlene om kvalitative metoder er utvidet med flere eksempler, vi presenterer flere digitale alternativer og det er tatt med mange relevante lenker som kan hjelpe lesere til å finne ytterligere informasjon.
I den kvantitative delen er det et eget kapittel om analyse av årsakssammenhenger – eksperiment og statistisk kontroll, samt egne kapitler om enkel regresjonsanalyse og multippel regresjonsanalyse.
I denne nyutgaven presenteres det også mange lenker til nettsteder som kan være nyttige når man skal gjennomføre undersøkelser, og det vises også hvordan man kan bruke internettet for å gjennomføre undersøkelser.
Asbjørn Johannessen er sosiolog og pensjonert førstelektor fra OsloMet – Storbyuniversitetet. Han har sammen med Line Christoffersen og Per Arne Tufte utgitt en rekke bøker om samfunnsvitenskapelig forskningsmetode.
Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, har bakgrunn som forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Senter for profesjonsstudier (SPS), og har undervist i orskningsmetode ved Universitetet i Oslo og en rekke høgskoler i Norge.
Line Christoffersen har en ph.d. i markedsføring fra Handelshøjskolen i København. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøyskolen i Oslo, og underviser i forskningsmetode. Hun har tidligere arbeidet som kvalitativ konsulent i TNS Gallup og vært forskningsleder for kvalitative metoder i IPOS MMI.
Alle forfatterne har skrevet flere bøker om samfunnsvitenskapelig metode.
Del I Metoderefleksjon
Kapittel 1
Hverdagskunnskap og forskning
Teoretisering av hverdagserfaringer
Hva er samfunnsvitenskapelig metode?
Forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Kvalitativ og kvantitativ metode
Forskningsprosessen
Forberedelse
Datainnsamling
Dataanalyse
Rapportering
Kapittel 2
Virkeligheten, data og teori
Samfunnsvitenskapens studieemne – den sosiale virkeligheten
Data
Hvor pålitelige er data? Reliabilitet
Teori, begrep og hypotese
Forholdet mellom empiri og teori
Kapittel 3
Fra tema til problemstilling
Undersøkelsens faglige utgangspunkt
Undersøkelsens problemstilling
Nøkkelbegreper
Identifisering av nøkkelbegreper
Teoretisk definisjon
Dekomponering
Operasjonalisering
Indikatorer
Formulering av problemstilling
Datas relevans – validitet
Begrepsvaliditet
Kapittel 4
Forskerens etiske og juridiske ansvar
Forskningsetikk
Forskningsetikk og bruk av internett
Adgang til og bruk av personopplysninger
Samtykke til å delta i en undersøkelse
Taushetsplikt og anonymitet
Taushetsbelagte personopplysninger
Del II Kvalitativ tilnærming – tekstenes tale
Problemstilling og formål som utgangspunkt for valg av design
Kapittel 5
Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser
Utvalgsstrategier
Rekruttering av informanter
Tidsperspektivet
Utvalgsstørrelse
Kapittel 6
Observasjon
Å samle data gjennom observasjon
Viktige begreper i observasjonsforskning
Når egner observasjon seg?
Hva kan observeres?
Å velge situasjonen som skal observeres
Feltrelasjoner og feltroller
Å få og beholde tilgang til feltet
Elementer ved deltakende observasjon
Innledende kontakt
Deltakende observasjon
Å forlate settingen
Forskeren som forskningsinstrument
Dokumentasjon av observasjoner
Etter observasjonen:
Observatørens etiske ansvar
Kapittel 7
Kvalitative intervjuer
Den dominerende formen for datainnsamling
Når egner intervjuer seg?
Grad av struktur på kvalitative intervjuer
Utforming av intervjuguide
Hvordan stille spørsmål i kvalitative intervjuer?
Relasjonen mellom forsker og informant
Å bestemme hva som regnes som data
Dokumentasjon av intervjuet
Det kvalitative intervjuet online
Mobil teknologi
Kapittel 8
Gruppesamtaler
Når egner gruppesamtaler seg?
Forberedelser til gruppesamtaler
Struktur på gruppesamtalen
Bruk av projektive teknikker
Dokumentasjon av gruppesamtaler
Variasjoner over tradisjonelle gruppesamtaler
Onlinebaserte gruppesamtaler
Synkrone onlinebaserte gruppesamtaler
Asynkrone onlinebaserte gruppesamtaler
Generelt om moderatorens oppgave
Kapittel 9
Datareduksjon, analyse og fortolkning av kvalitative data
Forholdet mellom analyse og fortolkning
Å arbeide med tekst
Å organisere og dele inn kvalitative data
Tverrsnittbasert og kategorisk inndeling av data
Utskrift fra et intervju
Forslag til ordrett lesning av teksten
Forslag til fortolkende lesning av teksten
Forslag til refleksiv lesning av teksten
Kontekstuell dataorganisering
Bruk av diagrammer og tabeller
Åpne dataarkiver og «Big Qual»
Computer-aided qualitative data analysis (CAQDAS)
Kapittel 10
Fenomenologi – å forstå verden gjennom menneskene
Fenomenologi som forskningsdesign
Forberedelse
Datainnsamling
Analyse
Rapportering
Kapittel 11
Etnografi – å studere kulturer
Datainnsamling i etnografisk design
Et forskningsdesign med utbredelse
Prosedyrene i etnografisk forskning
Valg av felt og setting
Bli kjent med feltet
Utforming av problemstilling
Datainnsamling
Beskrivelse av felt og setting som utgangspunkt for analyse
Analyse
En fortolkning der forskeren kommer frem til en forståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen
Utforming av et helhetlig kulturelt portrett
Rapportering
Etnografisk forskning online
Planleggingsfasen og tilgang til feltet
Datainnsamling
Analyse og rapport
Kapittel 12
Casedesign – studiet av det spesifikke
Fire designstrategier for casedesign
Antall caser som studeres
Analyseenheter
Fasene i casedesign
Problemstilling
Teoretiske antakelser
Analyseenheter
Utvalgsstrategi
Antall informanter
Rekruttering
Tidsperspektiv
Den logiske sammenhengen mellom data og antakelsene og kriterier for å tolke funnene
Rapportering
Å generere teori fra casestudier
Trinn 1: å komme i gang
Trinn 2: valg av case
Trinn 3: design av protokoll og instrumenter
Trinn 4: å gå i felt
Trinn 5: analyse av data
Trinn 6: å forme hypoteser
Trinn 7: relevant litteratur
Trinn 8: å trekke konklusjoner
Rapportering
Kapittel 13
Historiefortelling – narrativ analyse
Beretningsanalyse
Critical incident technique – når målet er å løse praktiske problemer
Forskningsprosessen
Kapittel 14
Analyse av dokumenter og litteraturstudier
Hva er dokumentanalyse?
Hva regnes som dokumenter?
Vurdering av dokumenter
Fordeler og begrensninger med dokumentanalyse
Ulike strategier for språklig orientert dokumentanalyse
Diskursanalyse
Litteraturstudier
Litteratursøk etter kvalitative studier
Kvalitativ metaanalyse – metaetnografi
Kapittel 15
Evaluering av kvalitative undersøkelser
Pålitelighet (reliabilitet)
Troverdighet (intern validitet)
Overførbarhet (ekstern validitet)
Bekreftbarhet (objektivitet)
Del III Kvantitativ tilnærming – tallenes tale
Mixed methods research
Kapittel 16
Kvantitative forskningsdesign
Tverrsnittundersøkelser
Longitudinelle undersøkelser
Tidsserieundersøkelser og tverrsnittundersøkelser
Panelstudier
Kohortundersøkelser
Eksperiment
Kvasieksperiment
Evaluering
Kapittel 17
Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå
Hvem skal forskeren undersøke? Enheter
Hvem skal undersøkes – alle eller et utvalg?
Populasjonen
Utvalg
Svarrespons og bortfallsanalyse
Hva skal undersøkes? Variabler og verdier
Kodebok og datamatrise
Variablers målenivå
Nominalnivå
Ordinalnivå
Intervallnivå og forholdstallsnivå
Dikotome variabler
Andre inndelinger
Sammensatte mål
Kapittel 18
Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema
Spørreskjemaet må gi svar på problemstillingene
Ulike grader av strukturering
Hva spør vi om?
Praktiske tips ved utforming av spørreskjemaer
Bruk av skalaer
Vet ikke?
Hvor omfattende kan spørreskjemaet være?
Prestudie
Ferdigstillelse og utsendelse
Purring
Kapittel 19
Fordeling av én egenskap – univariat analyse
Data må forenkles
Tabeller og figurer
Hva er typisk? Middelverdi
Gjennomsnitt
Median
Modus – typetall
Hvordan varierer fordelingen? Spredning
Variasjonsbredden
Kvartiler og kvartildifferanse
Standardavviket
Form
Univariat analyse og målenivå
Kapittel 20
Fordeling av to egenskaper – bivariat analyse
Krysstabeller
Avhengig og uavhengig variabel
Tabelltolkning
Sammenlikning av statistiske mål
Mål for samvariasjon – korrelasjon
Bivariat analyse og målenivå
Kapittel 21
Analyse av årsakssammenhenger – eksperiment og statistisk kontroll
Statistisk sammenheng eller samvariasjon
Årsaksretningen
Kontroll for konkurrerende forklaringer – tredjevariabler
Mekanismer
Forskningsdesign for kvantitative årsaksstudier
Intern validitet
Kapittel 22
Enkel regresjonsanalyse
Enkel regresjonsanalyse: å finne den lineære trenden i dataskyen
Lineær sammenheng
Observasjoner, spredningsdiagram og datasky
Regresjonslikningen og tolkning av koeffisientene når X er en kvantitativ variabel
Regresjonslikningen og tolkning av koeffisientene når X har to verdier
Prediksjon
Residualer
Residualenes kvadratsum og minste kvadraters metode
Hvor god tilpasning gir regresjonsmodellen?
Forklart varians – R2
Standardiserte og ustandardiserte helningskoeffisienter
Utskrift fra enkel regresjonsanalyse i SPSS
Kapittel 23
Multippel regresjonsanalyse
Tolkning av koeffisientene i multippel regresjonsanalyse
Prediksjon i multippel regresjonsanalyse
Residualer
Modelltilpasning i multippel regresjonsanalyse – R2 og justert R2
Kategoriske uavhengige variabler i regresjonsanalyse – omkoding til dummyvariabler
Forutgående og medierende kontrollvariabler
Modererende variabler – interaksjonseffekt
Forutsetninger for regresjonsanalyse
Korrekt modellspesifikasjon
Ikke omvendt årsaksretning eller gjensidig årsakspåvirkning mellom avhengig og uavhengig variabel
Fravær av målefeil i uavhengig variabel
Fravær av multikollinearitet
Fravær av innflytelsesrike «uteliggere»
Forutsetninger for å generalisere fra utvalg til populasjon (slutningsstatistikk)
Del IV Slutningsstatistikk – å generalisere fra utvalg til populasjon
Kapittel 24
Beregning av sikkerhetsmargin – estimering
Estimering
Normalfordelingskurven
Å estimere et gjennomsnitt i populasjonen ved hjelp av et gjennomsnitt i utvalget
Å estimere en prosentfordeling i populasjonen ved hjelp av prosentfordelingen i utvalget
Kapittel 25
Beregning av forskjeller mellom grupper– hypotesetesting
Hypotesetesting
Testing av differanser mellom gjennomsnitt – t-test
Rapportering av resultater fra signifikanstesting
Testing av sammenhenger i krysstabeller – khikvadrattesten
Testing av sammenhenger mellom variabler – signifikanstest av korrelasjon
Slutningsstatistikk i regresjonsanalyse
Hypotesetest av helningskoeffisienter
Kapittel 26
Hvordan vurdere slutningsstatistikk?
Feilslutninger
Statistisk og innholdsmessig signifikans
Slutningsstatistikk og validitet
Vedlegg 1
Forholdet mellom z-skår og andeler (proporsjoner) som ligger under/over mulige z-skårer
Litteratur
Stikkord
I salg fra 22. juli 2021.